En drøm om trygghet i den vonde tvangen
En drøm om trygghet i den vonde trangen: Skrevet i ettertid, om tiden jeg var innlagt på tvang og ble tvangssondet.
En drøm om trygghet i den vonde trangen: Skrevet i ettertid, om tiden jeg var innlagt på tvang og ble tvangssondet.
Jeg har noen ord jeg vil si til alle dere som har en kjæreste, kone, mann eller venn som sliter med angst. Til alle dere som står støtt ved de dere er glade i, selv om det til tider kan være vanskelig.
Jeg lever med en som lever med angsten. Det har jeg, Frida, gjort i overkant av tre år. Min samboer Sivert og jeg, har det veldig fint. Det å bo sammen med en som er psykisk syk er ikke som å leve på et mentalsykehus. Det er et helt vanlig samboerskap, men med noen dager, situasjoner og samtaler som kan bli annerledes.
Flyten gir ro. Tid til å tenke deg om. Utsikten, inspirasjon til å sette ord på det du har vært i gjennom. – Hva kommer rundt neste sving?
Holdningsarbeid mot mobbing starter hos foreldrene.
Vi er ikke en homogen gruppe mennesker, vi er like forskjellige vi, som alle andre.
Dikt.
Novelle.
Dikt.
Det er veldig lite igjen jeg skammer meg over. Men det er en ting jeg snakker veldig lite om.
I dag har jeg det bra. Når jeg tenker etter kan jeg ikke huske sist jeg hadde en søvnløs natt.
Det vakreste diktet på jorden er diktet om deg.
Jeg har PTSD. De fleste av mine symptomer foregår på innsida, og for meg, familie, venner, men også fagfolk, er lidelsen vanskelig å få tak på. Fra jeg tok kontakt med helsevesenet i 1991, tok det 18 år før jeg fikk riktig diagnose og tilpasset behandling.
Når jeg vil at du egentlig skal være borte, kommer du.
Når livet er litt lysere, så kommer frykten for den mørke kjelleren.
Mange spør meg hva slags enkle teknikker man kan bruke for å bli gladere og mer energisk. Her er en av de enkleste og mest umiddelbare metodene: Dans!
Er det mulig å lykkes som kreativ uten å være psykisk syk?
Stadig tar jeg meg i å tenke at jeg ønsker å finne ut hva det vil si å være her og nå.
Jeg kunne sagt nei. I stedet fant jeg frem barberbladene og straffet den som fortjente det mest: meg selv.
I over ti år eksisterte jeg inni et spiseforstyrret fengsel.