Til deg som elsker noen med angst
Jeg har noen ord jeg vil si til alle dere som har en kjæreste, kone, mann eller venn som sliter med angst. Til alle dere som står støtt ved de dere er glade i, selv om det til tider kan være vanskelig.
Av Tiril Johansen
Jeg håper du vet at den jobben du gjør ved å elske noen som ikke engang elsker seg selv, det er den vanskeligste jobben av alle. Det at hjertet ditt er fylt av så mye håp, tro og ikke minst kjærlighet, det er beundringsverdig. Jeg vet hvor mye dere betyr og jeg vet at dere kanskje ikke får så mye igjen for det.
For når en med angst har det vondt, så blir alt veldig svart. Når den du elsker bader i mørke, så vil dessverre ikke all din kjærlighet være nok. Ut av mørket må vi komme selv, men det at dere alltid står der og venter på oss, gang på gang, det gir oss en trygghet som ikke kan forklares. Det gir oss mot til å fortsette. Til å ikke gi opp.
For det å ha angst er kvelende og ekstremt vanskelig. Men jeg tror at det å se at noen du elsker strever med å holde hodet over vann, det er minst like vondt. Minst like stressende og traumatisk. Det hender vi glemmer det. Når vi elsker noen så går vi med hjertene våre på utsiden av kroppen. Så det er klart at dere også strever når vi gjør det.
Jeg har tidligere hørt at mennesker som strever med angst og depresjoner er egoistiske. Og jeg har også følt meg både såret og sint over at noen kan mene noe sånt. Men jeg ser jo nå at det stemmer. Vi er det. Ikke fordi vi vil, eller fordi vi velger å være det. Men fordi at når angsten står på som verst, så er den så altoppslukende at vi evner ikke å se noe av det som foregår rundt oss. Angsten sitter i hodet, så det er der vi bor. Da vil vi fort fremstå som egoistiske, fordi alt handler om oss og vår smerte. Så jeg forstår at når man elsker noen med angst, så føler man seg nok ofte glemt. Alt handler om å være sterk for den man er glad i, sant?
Jeg vil bare si at jeg har enorm respekt for dere. Det krever store mengder med både styrke og empati for å holde ut som en pårørende. For jeg vet så inderlig godt at min angst har gjort livet alt annet enn lett for min kjære. Og han står ved min side enda.
Jeg håper dere vet at dere kan være forskjellen på liv og død. På oppturer og nedturer. Og at dere gjør en fantastisk jobb til tider. Bare husk på å sette av tid til deg selv også. Noen ganger er det greit å la oss stå i stormene alene. Bare det å vite at dere ikke vil forlate oss, gjør at vi også vil holde ut denne gangen også.
Tusen takk, dere er fantastiske.