I natt sov jeg som en stein

Av  Erik Schjenken

I natt sov jeg som en stein. Det gjorde jeg forrige natt også. Når jeg tenker over det så har jeg sovnet lett og sovet godt i lange tider.

I dag hørte jeg en fugl som sang så vakkert. Når jeg tenker over det så har jeg hørt mange fugler synge i det siste. Spesielt i april/mai var det et fantastisk fugleliv.

I går så jeg en vakker sommerhimmel. Fantastisk lys som skinte over de utroligste skyer. Når jeg tenker over det så var det noen fantastiske solnedganger i vinter, og.

I går så jeg en busk med noen utrolige blomster. En gulfarge som jeg ikke kan beskrive, og en blomst som var perfekt formet. Når jeg tenker etter så husker jeg den første hestehoven i år, og noen fantastiske enger med hvitveis.

I går tok jeg årets første bad, og jeg kjente stor glede over at jeg har mange uker med sommer foran meg. Når jeg tenker etter så husker jeg den første varmen dagen i april. Jeg husker lyden av snø som smeltet og jeg husker varmen i kinnene om kvelden etter en dag i solen.

I går var jeg i butikken og kjøpte litt god mat som jeg koste meg med sammen med min kjære. Når jeg tenker meg om så tror jeg ikke jeg har hatt manglende matlyst på lange tider.

I dag har jeg det bra. Når jeg tenker etter kan jeg ikke huske sist jeg hadde en søvnløs natt. Når jeg tenker etter kan jeg ikke huske sist jeg ikke klarte å registrere fuglesang, føle glede over en vakker solnedgang eller blomster i sin fulle prakt. Når jeg tenker etter kan jeg ikke huske sist jeg ikke orket tanken på mat eller å gå ut å gjøre hyggelige ting som å bade i sjøen.

MEN jeg har ikke problemer med å huske fortvilelsen ved ikke å få sove, og den forsterkete følelsen av fortvilelse når dette gjentar seg natt etter natt etter natt etter natt etter…

Jeg har ikke problemer med å huske at alt var svart og at jeg ikke registrerte naturens mirakler rundt meg. Jeg har ikke problemer med å huske at jeg isolerte meg bak lukkede gardiner hjemme, og jeg har ikke problemer med å huske smaken av metall når jeg satt med haglen i munnen.

I dag er dette bare vonde minner. Vonde minner men ikke bortkastet. Jeg har lært og jeg har faktisk lært meg å sette pris på den vonde tiden som var. Jeg er klokere i dag, og jeg klarer å sette pris på enkle ting som å sovne når jeg legger meg. Legge merke til en fugl som kvitrer og lukten av hegg om våren. Livet er rett og slett bra, og til deg som sliter – det kommer bedre tider.

Erik Schjenken er seniorrådgiver i Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon, forfatter, tidligere ambulansesjåfør og varamedlem i Pressens Faglige Utvalg.