Jeg sitter her alene på en benk

Jeg sitter alene på en benk
Jeg kjenner ensomheten trenge seg på

Tankene bare svirrer

Tankene er rastløse og jeg klarer ikke ta tak i en eneste en

Det blåser en kjølig vind og den visker:

Du får som fortjent

Du trenger ingen
Ingen bryr seg

Tankene og den kalde vinden blir enige om at det er best å bare sitte her.
Syntes synd på meg selv.

Så plutselig:

Jeg kjenner at noen sitter sammen med meg.

Jeg lukker øynene og hører en myk stemme si:

Jeg forlater deg aldri.
Jeg elsker deg.

Når alle snur ryggen til deg vil jeg stå med åpne armer.

Jeg sitter her sammen med deg.

Når du er klar så går vi videre.

 

Jeg sitter en stund til

og kjenner at det er lettere

Jeg kan sitte å hvile meg

ta inn styrke og trøst

For jeg var ikke alene

Jeg er aldri alene
Jeg kommer aldri til å være alene igjen.

_{Av Anne Lise Sørheim}