Dagen er grå. Himmelen er mørk, og det regner lett. I det jeg trekker opp rullegardinet på soverommet, kan jeg se en klar sølvstripe av oktobersol legge seg over fjellene i sørvest. Solstrålene henger et kort øyeblikk, før de trekker seg sakte tilbake og forsvinner.

Dikt av Jarle Lexau

Har du tenkt over hva som skjer med deg når du er alene?

Et 2 år gammelt utdrag fra dagboken min. Men, jeg husker det som om det var i går. Utdraget er fra min første maniske episode – og jeg som trodde jeg hadde det så bra.

Et ønske om å få være «den» personen.

Jeg var et mobbeoffer hele grunnskolen, og senere ble jeg som 15 åring utsatt for en gruppevoldtekt. 

Dikt av Karin Yrvin

Den hjelpen jeg har fått i psykiatrien vil jeg sammenligne med: Som om man i somatikken skulle ta å rense og desinfisere et betent sår – uten å fjerne det i vevet som forårsaker infeksjonen.

Hva er beste måten å unngå økt bruk av tvang som belter og tvangsmedisinering? Forebygging.

Så er du der igjen. På vei inn i tankekarusellen. Når karusellen først er i godt driv, er det ikke enkelt å hoppe av. Det krever anstrengelse og mot. Du roper så høyt du kan; stans karusellen. Ingen respons.

Borderline tar veldig mye av mitt liv.

Akkurat nå mens jeg skriver dette har jeg det bra med meg selv, men…

Jeg har funnet ut at veien til indre lykke.

Reglene er egentlig at ansatte og pasienter ikke skal ha kontakt etter utskrivelse, men vet du hva? Nå bryter jeg regelen.

I dag skal jeg innrømme noe som så absolutt ikke er lett for meg: Jeg har vært misunnelig på andres suksess.

Ser du ikke ut som alle andre, er du enkelt og greit mer utsatt for mobbing enn andre. Derfor heier jeg på skoleuniformen.

Denne uka her fant jeg igjen en bok fra barndommen. Den het «Mine klassekamerater» og jeg fikk den til 8-årsdagen.

Da jeg var 17 år slutta jeg å spise. Jeg hadde fortalt min største hemmelighet til de rundt meg. Det gikk ikke veldig bra.

Jeg hater egentlig å skrive, men nå har jeg fått en lekse som må gjøres til imorgen – tirsdag.