Tørr å tenke nytt

Av Jessica Ryen

Psykiatrien i Norge oppleves gjerne som fokusert rundt brannslukking. Når pasientene har blitt så psyke at de ikke er i stand til å ta vare på seg selv i hverdagen og faktisk kan skade seg selv og andre, setter psykiatri-Norge inn tiltak og da er det ikke måte på hvor drastisk man kan gå til verks. Men de har begrensede ressurser og da gjør man gjerne det man kan med de midler man har for å få maks effekt. Men er det egentlig nødvendig å la det gå så langt?

Heldigvis så har det begynt å skje utrolig mye positivt i psykiatrien. Det er blitt stadig mer fokus på brukermedvirkning, «recovery» og det tas i bruk nye verktøy som for eksempel erfaringskonsulenter. Disse tiltakene gjøres for at brukerne skal få mer råderett i eget liv, det skal forebygges slik at man skal klarte å finne en veldig god måte å leve et godt og meningsfullt liv med psykiske utfordringer også. Med tiltak som «Housing First» («Housing First» er en modell for varig bosetting av bostedsløse med rusmiddelavhengighet og/ eller psykiske helseproblemer. Modellen bygger på prinsipper om at tilgang til bolig er en grunnleggende menneskerett og at bruker skal ha reell medbestemmelse knyttet til valg av bolig og hvilken type oppfølging han/hun skal få. Red.anm.) ser man også på viktigheten av det å ha et trygt sted å bo og hvordan det påvirker mulighetene for bedring og integrering i samfunnet igjen.

Store endringer
Det har vært stille fra meg de siste månedene, jeg har rett og slett hatt veldig mye å gjøre og hatt en del store endringer i livet mitt. Nå er det rett og slett tiden for å fortelle litt om det som har skjedd de siste 6 månedene. Hvorfor ønsker jeg å fortelle deler av min historie for å sette søkelyset på overdreven tvang i psykiatrien? Først og fremst må jeg si at jeg har ikke vært innlagt selv, men jeg har i mitt liv hatt mye fokus på forebygging, hvordan forebygge de store nedturene, hvordan bygge seg opp så de store nedturene er lettere å håndtere. Oppskriften på dette har endret seg etter hvert som jeg har blitt eldre og jeg er i dag mer stabil enn jeg noensinne har vært. Skulle bare mangle med tanke på at jeg straks er 40 år.

Tenk på hvor uendelig mye energi du bruker hver eneste dag på å sitte og ha det vondt, på å deppe, «angster» og bekymre deg for fortid, nåtid og fremtid. Og hvor mye av dette gjør du alene? Hvor ofte har du besøk av nære og kjære eller eventuelt helsepersonell? Det er snakk om mye tid du bruker på å «angste» alene, spesielt i de dårlige periodene. Hva om du selv kunne gjøre de vonde periodene kortere og de gode periodene bedre og mer nyttige for deg selv?

Nei, jeg sier ikke du skal skjerpe deg, for jeg vet mer enn noen andre at det ikke nytter. Det jeg sier er at ved å gjøre små konstruktive endringer og finne noen sunne og gode vaner som holder deg mer stabil, kan du faktisk få et bedre liv generelt sett. Hva slags endringer det er som virker for deg er det bare du som kan finne ut av, men jeg kan dele hvilke endringer som fungerer for meg. Kanskje finner du noe der som kan hjelpe deg?

Plei relasjonene dine
Mange opplever at familie og venner trekker seg unna når man har ekstremt gode, eller dårlige perioder. Det kan være mange årsaker til dette, kanskje er du rett og slett slitsom å være med når energinivået ditt er helt i taket. Kanskje de ikke klarer å forstå atferden din når du er psyk eller kanskje de skjermer seg selv på grunn av uvitenhet. Vær åpen om dine psykiske utfordringer, hvordan de påvirker deg og si hva du trenger av dem når stormen er som verst. Da ser du også hvem du kan ha sunne og gode relasjoner til fremover.

Mange av oss skjermer seg gjerne selv når man er depressiv og full av angst, man orker ikke forholde seg til andre mennesker. Men uansett hvor vanskelig og trått det er, så er det lurt å tilbringe tid med noen du er veldig nær og som kjenner din situasjon. Da er det rom for gode samtaler, stillhet i felleskap og konstruktiv hjelp og støtte. De kan også gi deg de push du trenger når du er på vei inn i en bølgedal, slik at du kan forebygge at den bølgedalen blir for stormfull. Det er aldri godt å stå alene og være ensom, det er faktisk noe som bare vil gjøre deg psykere i lengden.

Finn en plan som passer deg
Hvor mye hater man ikke de som sitter der med hele fasiten og sier at om du trener, mediterer, spiser vegetarkost, holder deg unna rus og får deg en jobb, så blir livet ditt perfekt? Det er ikke sånn det fungerer, man kan ikke bare sette i gang en livsstilsendring på flekken og så er alt bra om en uke. Akkurat som med slanking så finnes det ingen «quickfix». Men prøv å finne en plan som du kan leve med selv på dine tyngste dager. Hva er minimum av ting du bør gjøre hver dag for å holde deg stabil? For å bygge opp din motstandskraft til de tyngre timene? For meg er det å ta medisiner samme tid på morgen og kveld, slik at jeg får lagt meg på normal tid og står opp på normal tid. Noe av det første jeg gjør hver morgen er å spise en god havrefrokost for å gi kroppen en god start på dagen. Prøv å bli mer bevisst på hvordan det du spiser påvirker nettopp deg. Nyere forskning viser for eksempel at sunne tarmer også gir bedre psykisk helse. Finn enkle men næringsrike måltider som du kan spise uansett hvordan formen er.

Små fremskritt er også viktige fremskritt
Tørr å utfordre deg selv litt hver eneste dag. Er det noe spesielt du syns du er dårlig på som du ønsker å bli flinkere på, prøv å gjøre små skritt som gir stor mestringsfølelse slik at du kommer i mål til slutt. Jeg var for eksempel livredd for å fly for mange år siden. Medisin: sette seg på flyet til Canada og gjennomføre reisen. Fikk jeg panikkanfall på veien fikk det bare være, man overlever de jo, tross alt? Vi mennesker er veldig glad i å sette i gang store endringsprosesser som vi liker å tro at tar veldig kort tid. Som om man bestemmer seg for en ting, så skal det bli sånn i løpet av kort tid. De sier at det tar omtrent 3 uker å endre en vane, men det er jo selvsagt om hodet henger med i prosessen. For noen tar det rett og slett lengre tid, og det er slettes ikke sikkert man klarer å holde endringene over tid. Mange av oss har bygget opp destruktive mestringsstrategier som virkelig er vonde å bli kvitt. Da gjelder det å finne gode mestringsstrategier som løfter deg opp og frem istedenfor å ødelegge deg.

Slipp skammen
Mange av oss har levd et liv veldig preget av skam. Skam for at man ikke er som alle andre, skam for at man ikke får til samme ting som alle andre, skam for at man føler man er svak og skam for eventuelle overgrep eller mobbing man har blitt utsatt for. Man bygger gjerne opp en mur og slipper ingen inn, for skammen rett og slett er for stor. Det å slippe skammen er ikke alltid lett, og det kan være man trenger hjelp til å innse at man er faktisk helt perfekt akkurat som man er, uansett hvilken bagasje man har med seg. Her er det viktig med gode og nære relasjoner der man kan finne trygghet til å ha mange av de gode samtalene, enten det er en terapeut eller familie og venner. Ved å tie i hjel skammen, blir den bare større.

Du har også noe å tilby

Veldig ofte når man sliter med psykiske utfordringer opplever man at man mister troen på hvem man er og at man i det hele tatt kan noe. Mange faller utenfor arbeidslivet og det er kanskje ikke så rart etter som arbeidslivet gjerne vil ha mennesker som ikke har fravær eller utfordringer de må forholde seg til. For mange arbeidsplasser er ikke flinke nok til å se ressursene i de menneskene som kanskje ikke lever helt vanlige liv på grunn av sine psykiske utfordringer. Joda, noen arbeidsplasser er avhengige av at man skal være på arbeid bestemte tidspunkt men langt fra alle.
Selv etter jeg klarte å fullføre en bachelorgrad i kultur og samfunnsfag fra Universitetet i Oslo, trodde jeg ikke at jeg hadde videre mye å tilby på arbeidsmarkedet. Det ble mange år med utprøving av jobb. Jeg fant ut at det var sånn at jeg faktisk trivdes best med å jobbe alene, og jeg måtte ha en eller annen jobb jeg kunne gjøre fra sofakroken, men som jeg også kunne bruke til å utfordre meg selv. NAV ville sette meg på ufør, men det takket jeg ganske bestemt nei til og begynte å jobbe med nettmagasiner, som tekstforfatter, lage websider og drive med sosial markedsføring. Det har jo krevd sitt det og, men det sørget for at jeg hadde utfordringer nok og kunne klare å vokse i forhold til det å jobbe.

Det siste halve året har jeg prøvd meg på en ny arbeidsplass der jeg faktisk har fått bruke mine erfaringer med psykiske utfordringer til noe veldig positivt. I fra å ville jobbe alene i sofakroken har jeg nå kommet til et punkt der jeg elsker å jobbe med mennesker, både som brukere og kollegaer. Jeg er i gang med første ordentlige jobbsøkerprosessen, med intervjuer og det hele! Det er skummelt, men også veldig spennende. I disse dager sitter jeg og venter på svar på det som jeg ser på som drømmejobben som erfaringskonsulent. Noen ganger må man bare tørre å hoppe uti det og gi seg selv nok kred for det man faktisk kan!

Ikke gi opp!
Uansett hvor trått livet føles, uansett hvor vanskelige ting er så er det viktig å ikke gi opp. Men det er også veldig viktig at fagpersonell som jobber med oss som har psykiske utfordringer, faktisk ikke gir oss opp, henstiller til en diagnose, fyrer på med masse medisiner og eventuelt opplegg med tvang. Bruk heller den tiden det tar på å forebygge. Bygg opp gode relasjoner til brukerne slik at de også kan se et lys i tunellen. Begynn i det små og tillat de små endringene som skal til for å bygge opp mestringsfølelse. At man har psykiske utfordringer betyr ikke at man skal sitte på reservebenken i livet, man har like stor rett til å ha et godt og meningsfullt liv som alle andre.

Referanser:

http://forskning.no/bakterier-immunforsvaret-sykdommer/2011/11/forgiftet-innenfra

http://forskning.no/bakterier-mat-og-helse-menneskekroppen/2008/02/tarmen-den-siste-villmark

http://www.drperlmutter.com/

https://www.napha.no/housing_first_helsingborg/
https://www.napha.no/content/13883/Recovery