Den hårfine grensen mellom glede og sjalusi

Jeg drømte tidlig om å bli kunstner, ikke fordi det er et yrke der noen få oppnår å tjene veldig bra, eller fordi enkelte kunstnere blir profilerte. Jeg drømte om å bli kunstner fordi jeg elsket å tegne og hadde lyst til å lære meg å male med oljemaling. Jeg ville jobbe med noe jeg elsket å holde på med, og da var valget enkelt.

Jeg har flere venner som driver med noe de brenner for, og som virkelig er flinke på sine fagfelt. Nå mener jeg ikke bare andre kunstnere, men også folk som driver med strikkedesign, ølbrygging, fotografering, eller er forfattere for å nevne bare noe. Når disse vennene mine oppnår noe utenom det vanlige blir jeg virkelig stolt og glad på deres vegne.Jeg tror det av og til kan være et hårfint skille mellom å glede seg på andres vegne og å bli misunnelig på andres lykke. Jeg er nok ikke alene om å ha opplevd begge deler.

Det føles så absolutt ikke lett å innrømme dette, men jo da, jeg har vært misunnelig på andres suksess. Da jeg studerte kunst i England ble flere års studier avsluttet med en stor avgangsutstilling. Under åpningen skulle det deles ut en pris til en av studentene som hadde oppnådd noe spesielt. Prisen gikk til en jeg kjente veldig godt, så jeg burde virkelig ha greid å glede meg på hans vegne. Men det gjorde jeg ikke der og da. Dette var i 1999, så det er lenge siden. Men jeg glemmer aldri den følelsen jeg hadde da. Jeg følte at han så absolutt ikke var den best kvalifiserte i forhold til kravene. At jeg var den som skulle ha fått denne prisen. Det endte med at jeg måtte ta meg selv i nakkeskinnet og fortelle meg selv at dette var latterlig. Heldigvis hadde jeg vett til å gjøre det om ikke annet. Jeg bestemte meg der og da for at jeg var ferdig med å misunne andre. Ferdig med å synes dårlig om andre som var bedre enn meg.

Jeg tror det er utrolig viktig å kunne glede seg på andres vegne. Det å helt naturlig føle en stolthet og glede over hva venner, familie eller kolleger oppnår, – i stedet for å føle sjalusi, misunnelse eller bitterhet. Det er naturligvis så mye enklere å være raus på andres vegne når de opplever motgang, da truer de jo ikke vårt eget ego. Det er ikke alltid like lett å være raus når noen gjør det bedre enn deg. Da er det lett å føle misunnelse i stedet. Jeg tror det finnes flere som kan ha godt av å ta seg selv litt i nakkeskinnet og prøve å føle glede på andres vegne. Da hadde vi nok sluppet unna mye baksnakking og annet som ofte har opprinnelse i bitterhet og misunnelse.

På stående fot kan jeg i dag lett nevne noe som gjør meg glad på andres vegne; min kunstnervenninne Elin som stiller ut på mitt atelier for tiden har solgt mange bilder den siste uka. Hun har solgt langt flere enn meg, – det synes jeg er stor stas. Det er også gøy å stå på jobb å skryte av Elins kunst til alle som er innom. I går kom det et par innom som hadde kjørt helt fra Halden hit til lille Rindal på Nordmøre for å se bildene hennes, det er kult det! I dag skal jeg på boklansering til min venninne Unni som har skrevet Bunadsbok. Unni er en kunnskapsrik og kreativ dame som kan og får til nesten alt, i hvert fall utrolig mye. Hun brygger øl, skriver bøker og er nok den beste jeg kjenner til å snakke offentlig. Jeg håper virkelig hun får solgt ut hele opplaget av bunadsbøker. Så lett er det faktisk. Det er ikke verre.

Glede kan være så mangt, når jeg blir skikkelig glad så blir jeg hoppende glad. Jeg greier ikke å stå i ro, jeg får sommerfugler i magen, jeg har lyst til å rope det ut. Jeg smiler, hopper og danser litt for meg selv. Det er skikkelig glede for meg. En utrolig herlig sprudlende følelse, og slik glede sprer mer glede til de rundt oss tror jeg. Det sies at hvis vi mennesker skal kunne oppleve sterk glede må vi også ha opplevd sterke motpoler til dette. Jeg håper at du som leser dette har noen rundt deg som du kan være jublende glad på vegne av!