9. sep 2016 Psykobloggen

I sårbarhetens hånd

Dikt av Karin Yrvin

I sårbarhetens hule hånd

Er en dør i lås

I den evige runddans av mennesker

Som skraper bort

Nærhet

 

Jeg strekker meg ut

Og sprenger løs klær

Som slenger rundt

De passer ikke, her.

 

I sårbarhetens hånd,

Ligger menneskets drøm 

Tilhørighetens enhetlige dans

 

Avvisningens ånd

Vises i hjernens strøm

Som blodets stans

Et ansikt vendt bort

Er nodens signal

Angstens opphav?

 

Der sårbarheten bor,

Har følelsen streng.

I lyset av døren på klem

Ser inn på det bord.

Skuer fremtidens dans. 

Mekanikkens utålelige relevans.