Å si sine meninger

av Nora Graff Kleven

Det er nok ekstremt vanskelig

for folk som aldri har hatt dette problemet.

Å forstå

hvordan det er

å ikke klare å si hva man mener.

Når halsen snører seg,

pusten mister grepet,
og ordene bare ikke kommer ut.

Når du på direkte eller indirekte vis

har lært

at dine meninger og behov uansett ikke

teller,

og dette setter seg i kroppen.

Når hjertet banker

så hardt at det tar opp all plass

som ordene ellers ville hatt i munnen. Og skal du klare å si noe,

så må du

eksplodere,
ellers er det ikke nok kraft til å bære budskapet.

Da blir det kun en svak hvisking

i sjelen

som ikke engang vinden vil høre. Og du er fanget

med alt som brenner på innsiden; alt som brenner
inne og brenner deg opp.

En eksplosjon er alt du kan makte – det er alt eller ingenting.

Og da kommer sjokket og reaksjonene.

Vantroen over at noe så voldsomt gjemte seg i lille deg.

Og du innser at
kanskje du ikke er så liten som du har blitt ledet til å tro.

Men at du òg

kan eie dine meninger.
Eie dem høyt og tydelig.

I et rom utenfor deg selv.