Dikt av Simon Didriksen

Til min kjære farmor. 

«Jante-loven» eksisterer enda. Sier du høyt at du er stolt av deg selv, eller stolt av noe du har fått til, blir det raskt oppfattet som selvhevdelse.

Dikt av Simon Didriksen.

For bare noen få måneder siden stod jeg frem som bifil.

Kjære lege på legevakten som velger sy meg uten bedøvelse på det grunnlaget av at jeg er en selvskader. En av de, ja.

Dikt av Andrea Svenning Forsberg

Det å bli sett som den vi er som menneske uavhengig av hvilke diagnoser vi er blitt tildelt, tror jeg er viktig for hver og en av oss.

Det ingen jeg misunner så mye som alle de med et godt sovehjerte.

Jeg falt ut av arbeidslivet da diagnosen ble svaret på alt som ikke fungerte  – de så kun diagnosen og ikke meg.

Som pårørende til en rusmisbruker har man faktisk lov å ta avstand.

Det finnes “huller” i psykiatrien som ikke kan tettes med pengesekken.

Kjære leger: Måten vi blir møtt på hjelper oss ikke.

Jeg håper dette kan være tanker vi velger å møte hverandre med i våre relasjoner.

Mer kjærlighet og færre piller i psykisk helsevern. 

Dikt.

For ikke lenge siden holdt programleder Jannecke Weeden et foredrag om panikkangst hos  Arbeids- og sosialdepartementet (Norge). Her er min replikk.

Det er som med sykdommer og skjulte smerter – du aner ikke hvem som har en gjeldsbyrde i sekken.

Det er en forskjell på sunn og usunn snakk.

Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve.