Valget

Av Elisabeth Holt

Jeg var så psykisk syk at jeg var delvis og helt isolert over en periode på 2 år. De tre foregående årene hadde for meg vært en nedadgående spiral, hvor jeg gikk lenger og lenger bort fra det som var bra for meg, der fortid, angst og selvforakt fikk vokse seg større og større. Jeg sto totalt utenfor alt i fem år. Veldig lite familie, ingen venner, ingen jobb eller noe annet utenfor leiligheten min. Til slutt var kroppen min utslitt av å ikke gi meg selv noe jeg hadde behov for, ikke engang noe å drikke når jeg var tørst på grunn av selvhat, i tillegg til angsten som rev og slet i meg. Jeg kjente ikke armene og bena mine, og hjertet slo veldig uregelmessig. Jeg skjønte at kroppen min ikke orket å bli ignorert på alle plan lenger.

Jeg måtte ta noen valg. Velge om jeg ville leve, eller dø. Velge om jeg ville være min beste venn, eller verst fiende. Jeg hadde angst for alt jeg gjorde. Alle valgene mine var farlige for meg på grunn av tidligere erfaringer, og ikke fortjente jeg noe godt heller. I ethvert valg måtte jeg velge om jeg ville fortsette å velge det som var feil for meg, eller om jeg ville satse på det gode. Valgene var knallharde. Fra jeg våknet opp om morgenen og jeg skulle snu meg i sengen, måtte angsten roes ned. Å snu seg i sengen er også et valg, og for meg var det farlig og ta ethvert valg. Jeg kunne jo velge feil, og det kunne få store konsekvenser. Etter hvert roet jeg meg, skritt for skritt, valg for valg. Jeg skjønte at jeg måtte være min egen bestevenn. Jeg måtte legge fra meg offerrollen, jeg måtte velge å se på fortid som fortid, og jeg måtte velge å se på meg selv som et godt menneske som fortjente å ta gode valg.

I dag lever jeg et balansert liv. Jeg velger det beste for meg selv i ethvert valg, og jeg tenker ikke lenger på fortiden. Jeg velger å si nei når jeg ikke vil noe, og det uten dårlig samvittighet, og når jeg sier ja, så mener jeg ja. Jeg snakker pent om meg selv og til meg selv. Ingenting av dette handler om å være egoist. Det handler om å legge fra seg skyld, skam eller anger fra fortiden. Det handler om å handle ut ifra det som er riktig for meg selv, og ha rett fokus i det jeg gjør. For å kunne ha et godt liv, er det godt å legge fra seg fortid, forestillinger om hvordan ting burde være ut ifra hva andre tenker eller forventer, og å være sin egen bestevenn.

Jeg vet at min psykiske helse må pleies på lik linje som min fysiske helse. Psyken min trenger mat, av det rette slaget, for at jeg skal trives og ha det bra. Sånn er det for alle mennesker, fra fødsel til død. Å gå ut av offerrollen var for meg avgjørende for å komme meg videre. Ikke være et offer for noe andre mennesker hadde gjort mot meg, og bruke det som en unnskyldning for å være syk eller få oppmerksomhet for. 

Å ta ansvar for min egen helse handler om å prioritere hva jeg vil bruke tiden min på og ha fokus på. Å snakke pent om meg selv, både til meg selv og til andre, og ha respekt for meg selv og det jeg mener og tenker, gir psyken min mer å gå på. Innimellom møter man situasjoner og utfordringer man trenger mer energi til. Da er det godt å ha et godt grunnlag, slik at man ikke blir helt utslitt eller ikke takler situasjonene og utfordringene.

Mitt beste råd er å bli venn med deg selv. Ta deg selv alvorlig, og start med å bli bevisst på hvordan du vil ha livet ditt og finn ut hvilke skritt du må ta for å komme ditt. Ting tar tid, og med tiden blir vi klokere, klarere og mere bevisst på hvordan vi tenker, og hvordan vi bør tenke for å ha det godt i livet vårt.

Jeg har skrevet boken «Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve», fordi jeg ville dele et budskap om at det går an å leve uten å dra med seg fortiden for resten av livet så det påvirker oss negativt. Det går an å snu tankegangen vår, selv om det er noe vi er opplært til som barn, eller av egne erfaringer, om det ikke gagner oss. Å ta et blikk over eget liv, kan være godt for alle mennesker en gang iblant for å bli bevisst på hva man bruker livet sitt på. 

Jeg holder også foredrag, og tar på meg ulike oppdrag, ut i fra hvilket publikum jeg forteller om mine erfaringer til, om det er til åpent publikum eller til de som jobber med andre mennesker. Jeg tenker det nytter å bryte ned tabuer. At mennesker er mennesker, med alle sine tanker, følelser, opplevelser og valg. Å starte med seg selv kan få store ringvirkninger, både for en selv og andre.

Vi fortjener og ha det godt. Uansett hva andre mennesker, eller vi selv påvirker oss til å tro.

Min  Facebook-side.