Kjærlighet som medisin
Mer kjærlighet og færre piller i psykisk helsevern.
Av Gunn Pound
Tiden er overmoden for å ta opp kampen mot Legemiddelindustrien (LMI) som tjener grovt på overmedisinering (kjemisk lobotomi) og medisinering som har en svært sentral rolle i det terapeutiske tilbudet i Norge. Medisinering som gjør mange så trette og sløve at de ikke orker å være tilstede i livet.
Flere varme hender og færre piller vil gi mange tusen mennesker i psykisk helsevern en langt bedre livskvalitet. Folk som sliter psykisk trenger snille, varme og kjærlige mennesker rundt seg. Mennesker som tror på deg.
I min fartstid på 33 år i organisasjonen Mental Helse har jeg møtte svært mange med ulik bakgrunn og som sliter med ulike psykiske lidelser og i disse årene har jeg opparbeidet en grundig bruker- og erfaringskompetanse. En viktig fellesnevner jeg oppdaget var savnet etter menneskelig kontakt. Mitt inntrykk av institusjonslivet var piller, oppbevaring med målet om hurtigst mulig utskrivning.
I årevis har jeg med mange etterlyst miljøarbeidere og støttekontakter utenfor terapikontorene og institusjonene i psykisk helsevern. Det mange med angst, depresjoner og andre psykiske lidelser trenger er: Snille, varme og engasjerte mennesker rundt seg. Mennesker som tror på deg, mennesker som heier på deg, mennesker som støtter deg på veien til å bli kjent med dine iboende ressurser og evner og etter hvert ta i bruk disse. Mennesker som følger deg på offentlige kommunikasjonsmidler, til aktiviteter, foreningsliv og annet, mennesker som er med deg så lenge du trenger det. Mennesker som ikke svikter deg. Og mennesker som gjør deg i stand til å bryte ned barrierer. Dette er en av mange veier til god psykisk helse.
Men har Norge penger til dette? Svaret er JA, for Norge mangler ikke penger. Det Norge mangler er politisk vilje til å fordele landets rikdom på fellesskapet. Hvert år forsvinner milliarder i skatteparadiser, svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet. Sverige er et land Norge kan sammenligne seg med. Undersøkelser fra Sverige viser at Norge årlig taper 150 milliarder i skatteinntekter. Store selskaper flytter overskuddet sitt til skatteparadiser og da slipper de å betale skatt.
Da FRP og Høyre fikk regjeringsmakten i 2013 ble arveavgiften fjernet fra 1.1.2014, som betyr tapte inntekter til fellesskapskassa. En fattig fellesskapskasse betyr at færre med psykiske helseutfordringer kan få forsvarlig helsehjelp.
LMI er en bransjeforening for store multinasjonale selskaper og små gründerselskaper som operer på legemiddelområdet. Globalt omsettes det antidepressiva for 100 milliarder hvert år. I Norge ble det i 2014 omsatt antidepressiva for 300 millioner ifølge reseptregisteret. Som kjent driver ikke denne industrien veldedighet, men drives ut i fra rene profitthensyn. At folks livskvalitet forringes grunnet overmedisinering med tunge bivirkninger, ser ikke ut til å bekymre dem. Når dette er sagt må også de politiske partiene på høyresiden pluss Arbeiderpartiet (AP) ta ansvar for denne utviklingen.
Veien å gå for og gi et godt og forsvarlig helsetilbud til alle er: å styrke offentlig sektor gjennom økt skattekontroll, fjerne smutthull i skatteloven, gjeninnføre arveavgift for de som arver mer enn 5 millioner, kamp mot skatteparadiser, private profittinteresser og økt beskatning av de rikeste. Nasjonalisering av legemiddelindustrien som betyr at LMI eies av det offentlige, for da blir det ingen som profiterer på folks lidelser.