Åpenhet om smerter kan forebygge drap og vold

Taushet er følelseslivets verste fiende. Når skal vi begynne å snakke om smertene våre i følelseslivet? Og når vil helsemyndighetene oppfordre det norske folk til psykisk helsepleie/ aktivitet?

Nå har det skjedd igjen. Blind vold uten motiv. Kunde på Kiwi i Oslo knivstukket og en kvinne på kirkegården i Haugesund brutalt myrdet.Begge tilfellene blind vold. Dette er to eksempler av flere tusen. Gjerningsmennene var etter som jeg forstår i psykisk ubalanse.
Når skal vi begynne å pleie vårt følelsesliv? Og når vil samfunnet forstå at traumer, følelsen av utenforskap, vonde opplevelser over lengre tid, kaotisk og innestengt følelsesliv svært ofte ligger bak voldshandlinger og drap.

Vi er så flinke til å snakke om ryggvondta, gikta, hofta, artrosen og øresusen vår. Men hvorfor snakker vi ikke om smertene våre i følelseslivet som vonde tanker, angsten og depresjonen? Jeg er overbevist om at full åpenhet og kunnskaper om psykiske uhelse kunne ha forhindret mange draps- og voldstragedier.

Hvorfor er det så skummelt å snakke om følelsene våre? Taushet skaper psykiske helseutfordringer og gir grobunn til fordommer som fordummer, men som er til for å avlives. Folk som sliter med psykisk uhelse, kjemper ikke bare en kamp mot lidelsen. De sloss også mot fordommer, uvitenhet og stigmatisering.

Dette hindrer ofte folk fra å søke hjelp og å våge og snakke om problemene. De forblir i taushet og lider i stillhet til boblen en dag sprekker, som ofte kan ende med voldshandlinger og tragedier. Våre helsemyndigheter er flinke til å oppfordre folk til å spise fem om dagen og til minimum 30 minutters fysisk aktivitet per dag for å forebygge fysiske sykdommer. Men når vil de oppfordre folk til åpenhet om tanker/ følelser og andre tiltak som forebygger psykisk sykdom?

Psykiske lidelser koster samfunnet 60 milliarder i året, og et paradoks er det at alle snakker om fysisk aktivitet, i mens svært få snakker om psykisk aktivitet. Mange arbeidsplasser har trimgrupper og fysisk aktivitet som faste innslag.

Men ingen, eller svært få arbeidsplasser har psykisk helsepleie på timeplanen. Psykisk helsepleie i arbeidslivet kan forebygge psykiske helseutfordringer og redusere sykefraværet.

Frisklivssentrene, helsestudioene og mange helserelaterte organisasjoner har kun fokus på fysisk aktivitet, kostholdsundervisning, slankekurs og røykeslutt. Psykisk helsepleie er totalt utelatt.

Er det en god idè om Frisklivssentrene, Frivillighetssentralene, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Røde Kors, kirkesamfunnene med mange flere innfører samtalegrupper med fokus på menneskenes psykiske helse? Hvor målet er å skape en åpenhetskultur som gjør at folk tør å oppsøke hjelp.

Og er det en god ide om helseinstitusjonene og pasient/brukerorganisasjonene starter samtalegrupper og setter åpenhet om psykisk helse på timeplanen?
Er det en god idè å innføre faget psykisk helse som obligatorisk fag i grunnskolen, ungdomsskolen og videregående? Med formål å bli kjent med egne og andres følelsesliv, få kunnskaper om psykisk helse/ uhelse. Innføring av faget vil etter min oppfatning styrke toleransen for hverandre og langt på vei forebygge mobbing og selvmord.

Mediene er flinke til å fremstille psykisk syke som farlige og tikkende bomber som forsterker samfunnets utstøtingsmekanismer mot en gruppe som til alle tider har slitt med å bli likestilt i samfunnet. Er det en god ide om mediene bruker ressursene til å skape en åpenhetskultur som kan bidra til at folk vil tørre å snakke om sin psykiske helse og uhelse?

Min oppfordring er: Alle organisasjoner som jobber for og med psykisk helsevern oppfordrer mediene, livstils- og helseprogrammer til å sette fokus på åpenhet om psykisk helse. Sosiale medier er også viktige. Jeg har begynt. Blir du med?