Å måtte avlyse
Jeg håper dette kan være tanker vi velger å møte hverandre med i våre relasjoner.
Jeg vil at du som er min familie, min venninne eller venn skal vite at jeg ikke har noen forventinger til deg. Hvis jeg for eksempel spør deg om en tjeneste, eller at jeg spør deg med ut på en aktivitet så må du ikke være redd for å si «nei».
Jeg vet at det er mange som kan kvie seg for det, i frykt for å få en reaksjon. Jeg vil at du skal føle en trygghet på at jeg ikke blir skuffet eller sur for de valgene du tar for deg.
Det er viktig at du gjør det som føles best for deg. Om det innebærer et ja, et nei eller en avlysning til meg. Det spiller ingen rolle. Det jeg bryr meg om er at du aldri skal si ja til noe, hvis du innerst inne mener nei.
Jeg velger å tenke at valg og prioriteringer du gjør, blir gjort med tanke på hva du trenger og ønsker på det tidspunktet. Det kan være at overskuddet til å møtes for en kaffe, ikke er der. Jeg ønsker ikke at det skal føles vanskelig og tungt for deg å måtte avlyse. Ingen skal føle på og måtte være tilstede hvis de kjenner på at hodet og kroppen trenger å være et annet sted.
Som familie, venninne, kjæreste og venn må vi gi hverandre mulighet til å ta valg som er for sitt eget beste. Det er jo det man ønsker for de man er glad i