Be om hjelp

Vi er mange som er dårlige på å be andre om hjelp når vi kjenner på at vi på en eller annen måte kunne hatt behov for det. 

Vi blir redd for å være til bry. Redd for at man skal utnytte andres vennlighet. Redd for å virke mindre selvstendige. Vi skal klare ting på egenhånd. Mestre hverdagen og det som kommer vår vei. Men så er ingen dager like. Kanskje er en av de tingene du vanligvis ordner selv vanskeligere å få til idag på grunn av noe som skjer rundt deg. Om det er små eller store ting du trenger hjelp til, om det er sjeldent eller ofte så vil det for deg som for alle andre på noen tidspunkt være en nødvendighet. Akkurat nå trenger du hjelp, neste gang er det noen av dem rundt deg som trenger. 

Vi sier og vi hører “du må si ifra hvis det er noe jeg kan gjøre for deg”. Når vi sier dette til hverandre så lager vi rom for å spørre. Vi er klar over at den man spør kanskje ikke har muligheten til å kunne møte deg og dine behov akkurat der og da, og det er selvfølgelig helt forståelig og helt greit. Det er uansett godt å se at man har hverandre. Jeg tror vi er mange om å sette pris på å bli spurt. Se at man er ønsket, og kjenne på den gode følelsen det gir av å kunne være der for hverandre. 

Er du den som kvier deg for å spør andre om støtte eller hjelp, se på det som en vinn-vinn situasjon for deg selv og den du spør. Du får hjelp, samtidig så gjør du vennen din eller den personen du spør glad for å kunne være til nytte for deg. Det er ingen svakhet å be om hjelp. Vi kan ikke alltid klare alt på egenhånd!