Åpenhet

For det er mange mennesker med psykiske lidelser som blir møtt med lite forståelse i dagens samfunn. Uvitenhet er med på å skape fordommer. Fordommer som gjør vondt verre for de som lider fra før. Det gjør også til at mange ikke tørr å åpne seg, og søke hjelp.

Tenk hvis en av de personene som sliter i skjul er en av dine venner, barnet ditt, din nevø, din kusine, tante eller onkel. Det kan være hvem som helst i din omkrets. For det finnes ingen mennesker som er skjermet fra å bli rammet av livets utfordringer. Tenk så vondt at den personen du er glad i føler på at han ikke kan prate med noen om det som er vanskelig. I frykt for å oppleve at han ikke blir tatt på alvor eller blir sett ned på for sine utfordringer. 

Ingen har rett til å sette en pekefinger på hva som er verdig for andre å føle eller kjenne på. Når du bare “må ta deg sammen” eller når det er helt forståelig at du opplever å ha det tøft og vondt. 

“Du må bare tenke på at det finnes noen som har det verre” er en setning mange av oss har kjennskap til. Vi kan ikke måle oss opp mot andre mennesker, for det vil alltid være noen som sliter med noe annet enn det du gjør. Vi har alle våre utfordringer å leve med, og man er seg selv nærmest. Den smerten man opplever vil ikke forsvinne av at noen andre har det du tenker på som verre. Smerte oppleves forskjellig, og kan kjennes like ille – uavhengig av situasjon. Det er som oftest ment som trøsteord, men jeg tenker det i noen tilfeller kan bidra til skam, bagatellisering og bare skape enda flere fordommer for ulike tilstander. Alle opplever vi og takler livet på forskjellige måter. Vi skal la alle utfordringer være aksepterte. For opplevelsen av smerte er forferdelig uansett hvilken form den kommer i. 

Jeg beundrer virkelig de menneskene som lager åpenhet, som har historier og er villig til å dele det videre. Dere gjør en forskjell med å åpne opp til å få en større forståelse for hverandre.