Regjeringen regulerer mitt sosiale liv
I forrige uke var det 0% av smittetilfellene i Oslo som kunne spores til restaurant, utesteder og barer. Allikevel skjerper man inn reglene for denne bransjen. Samtidig var det 35% som blei smitta av dem de bor med. 11% kunne spores til smitte på jobb/universitet. 7% på private arrangement som familiemiddager osv.
Hvis jeg forstår regla rett, hvilket er komplisert fordi de er surrete og ofte lite logiske. Men om jeg da har forstått dem riktig så kan en familie på fire treffe 40 personer i uka i tillegg til dem de treffer på skolen/barnehagen og jobben. Sjøl har jeg vært i hjemmekontor siden 11. mars og treffer kollegaer på Teams. Jeg tar ikke kollektiv, jeg bestiller alt på nett så jeg er ikke i butikken. Jeg har treningsutstyr hjemme. Jeg bor aleine, og jeg er singel. Hver fjerde person i Oslo bor aleine. Mens en vanlig barnefamilie kan møte mer enn 40 i uka kan jeg altså møte 10. Det er klart det ikke er vi single som smitter mest. Det sier seg sjøl. Allikevel reguleres nå hele mitt sosiale liv, og som en konsekvens av det min mentale helse, ned til hver minste detalj. Sjøl seksuallivet mitt har regjeringa snakka om. Hørte Høie tøyse med at vi ikke skulle kysse folk om vi ikke hadde tenkt til å gjøre det mer enn 1 gang eller noe. ONS er ergo ikke greit (parfolk, ONS=One Night Stand).
Jeg har null dugnad og solidaritet å gå på nå. Og jeg blir gal i hodet av sånne regler. Jeg klarer selvsagt følge dem, men det er ekstremt belastende at myndighetene snart bestemmer over hver minste ting jeg gjør. Jeg er dritt lei av å høre klager på identitetspolitikken når det gjelder minoriteter. Den verste identitetspolitikken vi har er familiepolitikken! Den neglisjerer faen i meg hele min eksistens!
(Teksten ble først publisert på Anna-Sabinas Facebook-side)
Anna-Sabina Soggiu
Phd-stipendiat i psykisk helse ved Universitetet i Sørøst-Norge
