Slitsomme «forståegpåere»
Det ingen jeg misunner så mye som alle de med et godt sovehjerte.
Nå i sommervarmen hender det jeg er litt misunnelig på alle med perfekte veltrente kropper. Det begynner å bli en del år siden jeg følte meg 100% komfortabel i bikini, og enda flere år siden jeg hadde et behov for å gå rundt med bar mage omtrent året rundt. Men samtidig vet jeg at det faktisk kreves en ganske så stor innsats å ha en slik kropp, – og for å være helt ærlig er jeg faktisk ikke villig til å ofre så mye tid, eller så mye ost, rødvin og sjokolade for å få den bikinikroppen. Da er det lettere å bare kjøpe seg en mer dekkende bikini…
Og i forhold til å misunne andre er det ingen jeg misunner så mye som alle de med godt sovehjerte! Alle som faktisk kan legge seg i senga, sovne etter noen minutter, og så ikke våkne før klokka ringer… DE er heldige de! Jeg hadde byttet inn både en perfekt kropp og en bra sum med penger (hvis jeg hadde hatt slikt altså) for å kunne få sove en hel natt, – om det bare var slik innimellom.
Jeg har hatt insomnia i snart 22 år. Vi som sliter med å sove blir lei av å få de samme rådene om igjen og om igjen. Alt fra; ta deg et varmt bad, stress ned, ikke spis sent på kvelden, unngå koffein og alkohol, slit deg ut, ikke bruk skjerm på kveldstid og mye annet. JEG HAR HØRT DET FØR! Så det så!
Noe av det mest irriterende jeg vet er hvis jeg skriver noe som er ment litt humoristisk (enten her i bloggen eller på Facebook) og så omtrent drukner i «velmente» råd fra «forståesegpåere» etterpå. Slik som da jeg skrev om at jeg hang ut gjennom soveromsvinduet i 5-tida om morgenen og ropte til de hersens småfuglene at de gjerne kunne kvitre litt lavere og mindre, i hvert fall slik tidlig på morgenkvisten, nå når jeg endelig hadde sovnet.
Dette førte til lassevis med såkalt gode råd fra mange der ute som var helt sikre på at de hadde løsningen på mine problemer. Dette var naturligvis stort sett mennesker som ikke kjenner meg særlig godt, eller mennesker jeg faktisk aldri har møtt.
Seriøst, tror dere virkelig ikke at jeg både har hørt det meste og prøvd det meste før? Ikke spurte jeg om råd heller. Jeg har slitt såpass mye med insomnia at jeg har vært med i et forskningsprosjekt de siste 2 årene. Et av kravene der er at jeg må føre søvndagbok (spør du meg burde de kalle det søvn-nattbok, men!)
Jeg trodde egentlig at søvnforskerne var ferdig med meg nå, helt til jeg fikk en ny e-post forrige uke med beskjed om at nå måtte fylle ut et spørreskjema og nok en gang daglig loggføre alt som har med søvnen min å gjøre i deres database.
Det er rart med det, men når man uten forvarsel får mange spørsmål som omhandler alt mulig rart den siste måneden tar det litt tid å fylle ut. For jeg husker da vitterlig ikke helt uten videre hvor mange dager jeg har følt meg harmonisk den siste måneden, eller hvor mange ganger jeg har våknet pr natt de siste 4 ukene… Og hvor mye våketid dette blir i snitt.
Andre spørsmål var enkle: «hvor mange netter den siste måneden har du brukt mer enn 30 min på å sovne» – det er jo hver natt så det er greit. Så fulgte alle spørsmålene om fysisk og psykisk helse, og veldig mye skal rangeres på en skala fra 1-10. Jeg følte nesten jeg burde involvere mine nærmeste da jeg kom til spørsmål om hvor flink jeg hadde vært i det siste, på en skala fra 1-10, til å kontrollere humøret dagen etter nettene med minst søvn. Eller hvordan energinivået hadde vært (ganske høyt, til tross for insomnia, hevder nok enkelte…).
Jeg har nå også etter beste evne prøvd å rangere egen mental helse «i forhold til andre folk på din alder» som de så fint skriver det. De hadde dessverre ikke «meget variabel» som alternativ!
Nå har jeg da, – nok en gang, penn og papir på nattbordet og hver natt skribler jeg ned hva klokken er når jeg våkner, og hvor lenge jeg er våken. Det blir faktisk rutine. Men det jeg da skriver i mørket mens jeg er i halvsøvne er ikke alltid like leselig, så jeg har om ikke annet litt underholdning og et mysterie eller to å løse hver morgen når alt skal føres inn i søvn-databasen.
Det verste er at jeg nå går rundt med konstant dårlig samvittighet, jeg måtte fortelle kjæresten at han ikke får kontakte meg sent på kvelden, han er nemlig på ferie og sitter oppe litt sent. Mens jeg prøver å komme meg tidligst mulig i seng for å imponere søvnforskerne mine litt med mine fine rutiner…
Og uansett hva du tenker om dette, – IKKE send meg råd verken for å få bikinikroppen eller for å få sove.
Inga Dalsegg
Figurativ kunstner og spaltist. Ingas tvillingsøster Elin, og hennes bestevenn Jin ble drept i et dobbeltdrap i Ålesund i 1996. Som følge av denne tragiske hendelsen utviklet Inga posttraumatisk stresslidelse (PSTD). Hun har også sin egen blogg/nettside
