13. sep 2018 Psykobloggen

Takk farmor

Til min kjære farmor. 

(Illustrasjonsbilde)

Takk for alt du lærte meg, farmor.

Takk for all kjærligheten og tryggheten du gav meg, farmor.

Takk for alle de fine barndomsminnene, farmor.

Takk for at du med glede passet på meg når ingen andre hadde tid, farmor.

Takk for at jeg alltid fikk komme på besøk til deg når jeg ville, farmor.

Takk for at du alltid var der.

Takk for alle de fine minnene fra sommerferier, farmor.

Takk for at du alltid hadde god middag når jeg kom på besøk, farmor.

Takk for at du alltid var med når jeg ville ut å leke, farmor.

Takk for at du alltid passet på at jeg hadde det bra, farmor.

Du betyr så uendelig mye for meg!

Unnskyld farmor.

Unnskyld for at du fikk hjerneblødning, farmor.

Unnskyld for at du ikke lenger har muligheten til å ta like mye del i livet mitt lenger, farmor.

Unnskyld for at du ikke har mulighet for å reise å se hvor jeg studere nå, farmor.

Unnskyld for at du måtte bo på verdens tristeste sjukehjem, farmor.

Unnskyld for at du havnet på samme rom som noen andre fordi de ikke hadde plass til dere, farmor.

Unnskyld for at pleierne ikke har tid til deg, farmor.

Unnskyld for at du bare får beskjed om å tisse på deg når ingen har tid til å hjelpe deg på toalettet, farmor.

Unnskyld for at du må føle deg ustelt og ekkel, farmor.

Unnskyld for at du er heldig om du får dusje EN gang i uka, farmor. EN GANG!!

Unnskyld for at kroppen din bare blir verre fordi du ikke får den treningen du trenger, farmor.

Unnskyld for at kommunen ikke har gode nok tilbud for deg, farmor.

Unnskyld for at mennesker med høyere status, politikere, får bedre behandling enn deg, farmor.

Unnskyld for at du bare er enda en arbeidsoppgave for andre, farmor.

Unnskyld for at de ikke ser deg for det mennesket du er, farmor.

Unnskyld for at du føler du bare er til bry, farmor.

Unnskyld for at du har så lyst hjem men ikke har muligheten, farmor.

Unnskyld for at du har lyst å gå igjen men ikke kan, farmor.

Unnskyld for at du må leve resten av livet på et uverdig vis, farmor.

De ser ikke hvem du er farmor. De ser ikke mennesket. For dem er du bare enda en arbeidsoppgave. Enda en oppgave de bare må bli ferdig med. Lite ressurser gjør at pleierne dine må velge, farmor. De har ikke tid til å gi deg det du trenger.

Kommunen sparer penger. Og du er ikke prioritert, farmor. Du er ikke verdt det for de.Vi har kjempet så mye for at du skal få den behandlingen du trenger og har rett på farmor. Det var ikke bare en selvfølge det, farmor. Vi måtte gå gjennom sorgen av å miste den personen vi en gang hadde. Og i tillegg måtte vi kjempe for at de skulle ta vare på deg. Det har vært vondt det, farmor. Det er tungt.

Men du har gitt oss så mye, så det er det minste du fortjener at vi gjør for deg. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre så mye mer for deg, farmor. Unnskyld.

Andrea Svenning Forsberg

Flere innlegg fra Andrea Svenning Forsberg