Tvang
Den enkeltes selvbestemmelsesrett og frihet er helt sentrale verdier i vårt samfunn.
Den enkeltes selvbestemmelsesrett og frihet er helt sentrale verdier i vårt samfunn, og det rettslige utgangspunktet er at bruk av tvang og makt overfor individet er ulovlig og kan føre til strafferettslige reaksjoner. Unntak fra dette hovedprinsippet gjelder imidlertid i situasjoner der tvangsbruk betraktes som nødvendig og forsvarlig for å ivareta andre viktige rettsgoder som for eksempel liv, helse og sikkerhet.
Helse- og omsorgsdepartementet har i sine oppdragsdokumenter overfor de regionale helseforetakene de senere årene stilt gjentatte krav om riktigere og redusert bruk av tvang, uten at dette har gitt ønsket effekt.
I 2019 kom forslaget om en felles tvangsbegrensningslov som samler Lov om spesialhelsetjenesten og Lov om pasientrettigheter, samt all tvangslovgivning innenfor
helse- og sosialtjenesten, i en felles lov. Dette forslaget oppfyller mange av kravene Mental Helse har fremmet, men vi ser samtidig at innføringen av et slikt lovverk vil kreve mye mer enn kun en lovendring. Dersom loven blir vedtatt forplikter det bevilgende myndigheter i den forstand at helse- og sosialtjenesten må settes i stand til å leve opp til lovens krav.
Mental Helse mener at det er stigmatiserende og i strid med Convention on the Rights of Persons with Disabilities – CRPD å ha en psykisk helsevernlov med et eget lovverk knyttet til bestemte diagnoser, og hvor det er ulike bestemmelser for bruk av tvang avhengig av diagnose. En samlet tvangslovgivning bør primært sikte inn på hvordan tvang kan unngås.
Mental Helse mener videre at vurdering av behovet for tvang er for ensidig knyttet til vurdering av pasientens tilstand. En vellykket nedgang i bruk av tvang på mange ulike områder krever en omfattende oppbygging av ferdigheter i konfliktforebyggende og konfliktdempende atferd hos utøverne innen hjelpetjenestene. Dette gjelder særlig hos politiet som skal bistå personer i vanskelige situasjoner. Ved at tjenesteutøverne får økt kunnskap i det å vise omsorg og respekt overfor personer i krise, vil det kunne hindre traumer.
Videre bør det også tilrettelegges for bistand fra tolk, dersom gitt person ikke har norsk som morsmål.
Bruk av tvang kan også svekke tilliten til hjelperne, skape vansker for å bygge gode relasjoner og kan gjennom traumatisering gi dårligere grunnlag for bedringsprosessen.
Mental Helse vil:
• at innsatsen økes med tanke på å identifisere og formidle kunnskap som bidrar til
reduksjon i tvangsbruk.
• ha tydeligere krav til hvordan institusjoner og personell arbeider for å hindre bruk av tvangsmidler.
• at bruk av vedtak som omhandler tvang uten innleggelse opphører i de tilfeller hvor slike vedtak utelukkende har tvangsmedisinering som hensikt.
• at vedtak om tvang uten døgn ikke benyttes i de tilfeller hvor tilstrekkelig oppfølging
av pasienten, og et godt nok tilpasset behandlingstilbud, vil kunne bidra til å oppnå
ønsket resultat.
• at alle behandlingsinstitusjoner i større grad pålegges å arbeide aktivt for redusert bruk av fysiske restriksjoner. Herunder at aggresjonsforebyggende og
aggresjonsdempende adferd vektlegges i opplæring av personell som har rett til å
utøve makt.
• at når gjennomføring av tvangstiltak er nødvendig, må det kvalitetssikres, og gjøres på en så human og lite inngripende måte som mulig.
• at transport av mennesker med psykiske helseutfordringer foretas av kvalifisert
helsepersonell i egnede kjøretøy, og at eventuelt politi som er involvert skal ha
kunnskap om psykisk helse og håndtere gjeldende personer med respekt og omsorg.
• ha bedre formidling av rettigheter og klagemuligheter til brukere som utsettes for
tvang
• at Helsedirektoratet skal sørge for økt kvalitetssikring gjeldende kompetanse hos
medlemmer av kontrollkommisjonene.
• at problemstillinger knyttet til skjult tvang settes tydeligere på dagsordenen.
• ha flere tilbud om medisinfri behandling herunder at bruker- og pårørendekunnskap
blir en reell del av kunnskapsbasert praksis. Mental Helse vil i tillegg jobbe aktivt for
at det blir etablert flere egne medisinfrie enheter.
• at brukere og særlig fagmiljøene bevisstgjøres når det gjelder samtykkekompetanse
og hva det innebærer.