Brukermedvirkning

Mental Helse skal bidra til økt brukermedvirkning, både individuelt og i utformingen av tilbud og tjenester til mennesker med utfordringer innen psykisk helse, rus og/eller vold.

Brukermedvirkning er en rettighet fastlagt i flere lover. I en rekke veiledere er det gitt eksempler på hvordan brukermedvirkning kan bli ivaretatt, både for å påvirke egen
behandling gjennom individuell brukermedvirkning, og for å benytte tjenestemottakernes erfaringer til å utforme kvalitetsmessig bedre systemer og tjenestetilbud.

For at brukermedvirkning skal gi reell innflytelse, forutsetter det at tjenestens utøver har kunnskap om og har forstått og erkjent at brukererfaringer vil bidra til bedre tjenester. Det krever at kunnskap om brukermedvirkning både blir bygd opp som et vedvarende opplæringstilbud i tjenestene, og at Mental Helse gjennomfører en god og systematisk opplæring av brukerrepresentanter.

Brukermedvirkning i system- og tjenestevurderinger innebærer at brukerrepresentanten gjør vurderinger på vegne av en brukergruppe. Demokratisk praksis forutsetter da at brukerrepresentanten har en fullmakt fra dem han eller hun representerer. Da kan ikke de som yter tjenestene velge hvem som skal delta fra brukerne.

Reell innflytelse på systemnivå er vanskelig å oppnå ettersom brukersiden praktisk talt uten unntak deltar i mindretall, ofte kommer sent inn i arbeidsprosesser og som oftest bare deltar i arbeidet med rådgivende, ikke besluttende, fullmakter.

Ansatte med betegnelser som erfaringskonsulenter eller ansatte med brukererfaring gir mulighet for avgrenset erfaringsbidrag i tjenestene. Praksis i disse stillingene er svært ulikt gjennomført både med hensyn til innhold, rolle og deltakelse i tjenestesystemene.
Erfaringskonsulenter skal aldri erstatte brukerrepresentanter fra organisasjonene.

Mental Helse vil:

- at organisasjonene forbeholdes retten til å oppnevne brukerrepresentanter i tjeneste- eller systemrettet arbeid i samsvar med demokratiske regler om representasjon.

- at det tilstrebes bedre balanse mellom bruker- og tjenestenivå I arbeidsgrupper.
- at det stilles krav om regelmessig opplæring i brukermedvirkning på alle tjenesteområder som omfattes av lovverket som gir hjemmel til brukermedvirkning, og på alle nivåer i disse tjenestene. Å drive kvalitetskontroll innebærer at det må foreligge standarder for de aktiviteter som skal sikres.
- at det innføres standarder og dokumentasjon av systematisk opplæring I brukermedvirkning i alle tjenesteytende ledd – inklusiv ledelsesnivå i samsvar med krav i Veilederen IS-1388, Psykisk helsevern for voksne, punkt 7.2.
- at brukere i større grad blir involvert i tilknytning til brukerundersøkelser i tjenester og forskning.
- at brukerutvalg skal innhente vurderinger fra relevante brukerorganisasjoner før behandling av større endringer i tjenestetilbudet.
- jobbe for at samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten blir styrket og utviklet i samarbeid med andre organisasjoner.
- at det fastsettes standarder for oppnevning og drift av kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, slik at intensjonen med rådene blir ivaretatt for både somatisk og psykisk helse.
- at det sikres brukerrepresentasjon på alle nivåer i forvaltningen.
- at gjennomføring av jevnlige brukerundersøkelser blir standard både I spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, som et viktig bidrag til kvalitetsforbedringer.