Barndom og ungdomstid
Å gi barn og ungdom en trygg oppvekst er en av samfunnets viktigste oppgaver.
Forebygging av psykiske helseutfordringer må starte tidlig. Det er viktig at barn og unge får tilstrekkelig kunnskap om psykisk helse og i større grad lærer om utfordringer de kan støte på. Det vil gjøre dem bedre egnet til å kunne takle utfordringer også senere i livet. Barn og unge trenger redskap og verktøy til å håndtere stress, kriser og vanskelige livsutfordringer. Mental Helse kan for eksempel bidra til å utvikle livsmestringsfaget gjennom programmene YAM, Venn1 og UngArena.
Å gi barn og ungdom en trygg oppvekst er en av samfunnets viktigste oppgaver. Det handler om vår moralske plikt til å beskytte barn. God hjelp til utsatte barn og unge har også store samfunnsøkonomiske gevinster.
Andelen ungdommer som rapporterer om psykiske helseplager fortsetter å øke, og ensomhetstallene har aldri vært høyere siden Ungdata startet. Forskerne mener det er en klar sammenheng mellom disse tallene. Den viktigste jobben gjøres lokalt på helsestasjonen, i barnehagen, i skolen, i barnevernet, på familievernkontoret og blant oss medborgere.
Barn og unge med psykiske helseproblemer, og deres pårørende, må få hjelp. Hjemmebaserte behandlingstilbud er i mange tilfeller gunstig for barn og unge. Disse gjør det lettere å opprettholde skole- og fritidstilbud. Mental Helse skal arbeide for at barn og unge med psykiske helseutfordringer får et tilbud om støttekontakt eller tilbud fra avlastningstjenesten som tilfredsstiller deres behov.
Barn som har vært utsatt for vold, overgrep, mobbing og/eller omsorgssvikt, eller som har nærstående med rusproblemer eller psykiske helseproblemer, har høy risiko for å utvikle psykiske helseutfordringer eller rusrelaterte problemer. Disse barna blir ofte oversett og ikke ivaretatt på grunn av voksnes uvitenhet, mangel på faglig trygghet og frykt for å intervenere i privatlivets fred.
Det er nødvendig å sette inn hjelpetiltak tidligere for å hindre problemutvikling. Slik hjelp er dessuten mindre ressurskrevende enn hjelpetiltak som igangsettes senere.
Det er behov for flere og bedre behandlingstilbud for barn og unge med psykiske helseutfordringer. Ventelistegarantien innen barne- og ungdomspsykiatrien skal overholdes. Unge må få et stabilt og helhetlig behandlingstilbud i overgangen mellom barn og voksen.
Barn som pårørende er en særlig utsatt gruppe og må ha tilrettelagt informasjon og oppfølging. Tjenesteapparatet har plikt til å følge opp barn. Når det opprettes individuell plan, må oppfølging av barnets familie inkluderes i planen. Ung Arena er en viktig modell for samhandling på tvers av tjenestenivåer – initiert av Mental Helse. Ung Arena må innføres som et tilbud over hele landet. YAM er et undervisningsprogram i psykisk helse for ungdom. YAM-programmet består av samtale og diskusjon, utvikling av ferdigheter for å håndtere hverdagsproblemer og bidrar til økt kunnskap om hva psykisk helse er.
Mental Helse vil:
• at barn og barn som pårørende sikres god oppfølging.
• at barn og ungdom skal ha en stemme og være delaktige i sitt eget behandlingsforløp.
• styrke psykisk helseoppfølging for skoleelever.
• at barn og unge med særskilte behov ikke ekskluderes fra ordinær
undervisning uten at dette er faglig begrunnet.
• at manglende tilrettelegging og andre former for eksklusjon fra undervisning og
fellesskap i skolen, skal regnes som brudd på opplæringslovens bestemmelser om
ivaretakelse av psykososialt læringsmiljø.
• at undervisning og utdanning tilrettelegges på grunnlag av behov, ikke diagnose.
• at alle elever i grunnskole og videregående skole skal ha minst fire samtaler med
kvalifisert helsepersonell i løpet av hvert skoleår.
• at barn og unge inkluderes i utviklingen av helse- og skolehelsetjenestene.
• at nye læreplaner for grunnskole og videregående skole sin opplæring sikrer et
innhold som forebygger psykiske helseutfordringer og bidrar til økt livsmestring.
• at YAM skal tilbys alle elever på ungdomsskoler og videregående skoler.
Mental Helses tiltak for barn og unge: