Vakre mennesker

Jeg husker så godt orda til norsklæreren vi hadde i ungdomsskola; «Det finnes ingen stygge mennesker. Alle mennesker har noe vakkert i seg.»
Ord som har fulgt meg siden.

Ho hadde rett, den læreren.
Utallige ganger møter jeg mennesker som kan virke ordinære ved første øyekast. Av typen en ofte sier at, «jeg hadde ikke snudd meg to ganger etter på gata», om.
Jeg tilhører den kategorien sjøl. Det er en sannhet. Så tro ikke at jeg anser meg selv som noe annet.
Lærerens ord har påvirket meg. Jeg ser likevel vakre mennesker overalt.
Et vakkert smil.
Strålende øyne.
Varme og hjelpsomhet.
Humor som lar øyne glitre i morskap.

Det er så mye som gjør mennesker vakre.
Ingen er likevel vakrere enn den som bærer et godt hjerte. Den varmen vises som en egen glød i øyne, som med tiden gir myke linjer i et aldrende ansikt.

Du som sliter; du er god nok.
Du som er sårbar; du er sterk.
Du som bare ser feil og mangler når speilet viser skjeve tenner, trette øyne, et hår som er uregjerlig, at midjen er vekk … når du ønsker du var høyere, penere, opplagt , slank… ;
Vit du er vakker.
Elsk deg selv og dine ufullkommenheter.
Livet kommer ikke i reprise. Ikke kast det bort på tanker om at du ikke er bra nok.
Du er deg selv, og det gjør deg helt fantastisk.