Jul i desembermørket
Det er ikke lett for en som avskyr desember å holde motet oppe når alle andre forventer pur glede.
I samfunnet finnes ingen aksept for ikke å feire jul uansett grunn. Det virker som at jul er noe som skal påtvinges oss , som om det var en lovpålagt feiring.
Hvorfor noen av oss ikke feirer jul , eller i det hele tatt ønsker å delta , det er det sikkert mange grunner til.
Noen føler ensomheten tynge i disse dager da familie står i fokus. Det er ferie og folk har tid til hverandre. Andre sliter med dårlig økonomi og kan ikke feire samme hvor mye de ønsker det. For andre er det dårlige minner og kanskje til og med traumatiske hendelser som vekkes til live hvert år i desember. De rammes av depresjon og angst. Dagene blir ekstra tunge å komme igjennom fordi andre pålegger dem dårlig samvittighet for ikke å glede seg til jul eller delta i kjøpefesten.
En del feirer ikke fordi de har valgt et livssyn som ikke er forenlig med denne type festligheter.
Vi er jo alle skapt med en fri vilje, og lever i et fritt land. Hvorfor skal en behandles som spedalsk fordi man ikke ønsker løpe med flokken?
I det hele tatt er det mange grunner til at nedstemthet i desember er utbredt. Og som nevnt er det ofte andres forventninger, det politisk korrekte i å delta, som legger stein til byrden. Vi manes til å tro at vi er ufullstendige mennesker ved ikke å delta i julefeiringen. Tiden som fremstilles overalt å være det ultimate i livet. Filmer, som i julemagiens navn mirakuløst kurerer hovedpersonens anti-julestemning med ny kjæreste, og sletter hukommelsen om dårlige opplevelser knyttet til jul. Ved et trylleslag er alle vonde minner glemt og julen er alfa og omega.
Reklamer som pumper ut bilder av overlykkelige familier rundt overfylte matfat og et gavetårn det vil ta 4 timer å pløye igjennom.
På jobb og skole er jul den store snakkisen, enten det gjelder juleball eller julebord. Butikkene bugner av julegodterier, nisser og julemat allerede fra oktober, mens julegatene tennes stadig tidligere.
For egen del kan hele desember hoppes over. Jul eller ikke. Jeg fordrar ikke desember, og alt hysteriet rundt jul gjør ikke måneden noe lettere å komme igjennom.
Mitt valg som innebærer og ikke feire jul redder meg fra den dypeste depresjonen. Det ville vært ulevelig å pynte til fest og stadig påminnes de tomme stolene rundt middagsbordet. Navnene som ville manglet under gaveutdelingen.
I mitt hus står to stoler tomme. Stolen den eldste sønnen min skulle hatt, og stolen til mannen min. De er tomme hele året, men de er ekstra tomme i desember. Samme hvor jeg ser, samme hvilken radiokanal jeg lytter til, så snakkes det i store bokstaver om den lykkelige kjernefamiliens tradisjoner som er så livsviktige å verne om.
Det er ikke rart at de som sliter i hverdagen har det ekstra tøft i desember.
Selv jeg som ikke feirer jul kjenner at det er en ekstra tung måned. Det er så mange forventninger utenfra. Ensomheten blir ekstra stor for den ensomme. Å være ufrivillig singel og/eller barnløs i disse dager er ekstra tungt. For den som bærer med seg en sekk med dårlige opplevelser tilknyttet jul, blir byrden ekstra tung, om ønsket er å ha en tradisjonsfeiring de aldri har fått oppleve. For den som lever under en stram økonomi blir fattigdommen enda større når en ikke kan kjøpe mer enn et kinderegg til barna, mens deres skolekamerater vil komme å fortelle om nye mobiler,pc’er og spillkonsoller ved skolestart.
Kanskje det er like mye samfunnet som må ta grep for å mildne de sårbares vonde følelser og depresjoner i desember? Psykisk helse er viktig, ikke sant?
La vær å gjøre jula viktigere enn den er. Den er ei frivillig feiring, samme hvor mange tradisjoner du selv elsker å ivareta. Respekter andres følelser ,og ikke gi tilbakemeldinger som får dem til å føle seg enda verre enn de allerede gjør.
Hvorfor noen velger å ikke feire, eller ikke ønsker å feire jul er et personlig valg. Hvorfor skal vi måtte forklare oss overfor andre? Hvorfor skal vi på død og liv omvendes?
Neste gang du treffer en som sier han ikke vil feire jul, kan du ikke vise han samme respekt som du selv mener dine tradisjoner skal vises?
For noen kan det å møte respekt og aksept være beste medisin mot juledepresjon i desembermørket.
