Humørløs kjerring
Gi av din tid, ikke overpositivitet. Vi kjenner alle en eller flere som har så “overrosafisert” liv at det aldri er et fnugg av andre fargespektre i livet deres… på Facebook. Det finnes ingen som stjeler mer energi enn akkurat disse. Noen sier at positivitet avler positivitet, men jeg holder en knapp på måtehold. For mye av det gode er og blir slitsomt.
Jada, jeg er vel ei sur og humørløs kjerring. Det lever jeg godt med.
Jeg lever godt med mennesker som har mer enn ett gir og viser et realistisk og upolert bilde av livet og seg selv.
Med fokus på psykisk helse og selvmordsforebygging, så synes jeg det er en uting å fremstille seg og sitt som plettfrie glansbilder.
Vet dere hvor nedtrykkende det er for en som sliter å stadig få dytta i fjeset sin egen mislykkethet, ved stadige hysteriske krampepositive oppdateringer hver dag, flere ganger om dagen?
Det er faktisk mer nedtyngende og deprimerende enn å lese innlegg om et liv som suger og er problemfylt. Fordi det er mer realistisk og derfor lettere å relatere seg til, uten å føle seg mislykka.
Misforstå meg rett – jeg gleder meg over venners gode dager og når de lykkes. Men jeg mister evnen til å glede meg over denne lykken som presenteres i overpositivitet. Det blir krampaktig, og for meg et sykdomstegn. Klarer du ikke møte hverdagen uten å fremstille den som plettfri, da har du et større problem enn den som ikke ser lyset i tunnelen.
“Hobbypsykologene” har en stor del av skylda. (LES: Ukeblader).
De presenterer poenget med å tenke positivt feil. For ikke å snakke om hva det grunnleggende i denne positive tenkingen går ut på. De har rett og slett ikke satt seg inn i hele tankegangen. De ser ikke kompleksiteten i menneskesinnet, og har heller ingen forutsetning til å skjønne det.
Hvis et menneske som sliter stadig får prakka på seg meningsløse formaninger om at “du må tenke positivt” og “bestem deg for at dagen blir god”, uten et eneste verktøy for å ha mulighet å lykkes, da graves de heller enda dypere ned i mørket. Atter et bevis for mislykkethet. “jeg evner jo ikke skape et eneste lysglimt i min egen hverdag”.
La de faglærte stå for formaning om positiv tenking. De har verktøyskapet fullt med hjelpemidler til de som har behov.
Vær glad at du ikke har større problemer enn at du kan løse dem med å se deg selv i speilet og formane om at dagen blir god.
Ikke alle orker å se seg i speilet. Ikke alle elsker seg selv. Ikke alle orker å stå opp. Ikke alle orker å leve.
Hvis det hadde vært så enkelt som å bestemme seg for at dagen og livet er godt, da hadde jeg ikke mistet så mange av mine kjæreste venner og kjente i selvmord. Da hadde de orket å møte morgendagen.
Vær realistsik, “gi tid” (tema for VD) ,men ikke bare den 10.oktober
