Hvordan bygge selvtillit

Slik jeg ser det, er det en av sykdommens nøkkelsymptomer. Noen ganger er det mye som er galt. Et liv kan ta veier via smerte, sykdom, tap og andre grusomme ting. Da er det vanskeligere (men ikke umulig) å holde fast i de positive sidene ved livet, fordi de vonde tingene kan virke overveldende ovenfor de gode.

Uansett hva som skjer oss er det viktig å se forskjellen mellom det vi kan påvirke, og det vi er maktesløse overfor. Vi kan med fordel fokusere på det førstnevnte. For å gjengi sinnsrobønnen:
Gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og visdom til å se forskjellen.

Hvis man har vært så uheldig å bli født med en genetisk disposisjon for en sykdom, og man ender opp med denne sykdommen, er det fint lite man kan gjøre med saken (unntakene er sykdommer som kan forebygges). Det man derimot kan gjøre noe med er hvordan man forholder seg til livet, etter sykdommen. Dette er mitt favorittområde, og jeg mener det for mange av oss er klare forbedringspotensialer i hvordan vi styrer tenkningen vår, og hvilke handlinger vi gjør, for å oppnå et bedre humør.

En av de tingene man kan øke, og som man klart har innvirkning på, er nivået av selvtillit. Selvtillit er på mange måter en direkte motgift mot depresjon. De som har høy selvtillit er simpelthen sjeldnere deprimert.

Hvis man vil øke selvtilliten sin, hvordan går man frem? Man sørger for å lykkes med ting!

En del deprimerte vil ved dette punktet ha en klar innvending: “men jeg lykkes jo aldri med noe, hvordan skal jeg da øke selvtilliten?”. Svaret på dette spørsmålet er å lykkes med ting på det nivået man befinner seg.

Se for deg to ungdommer, Kai og Åge, som deler en interesse for høydehopping. De bor i forskjellige byer, og har forskjellige trenere. Kais trener legger listen på to meter og ber Kai om å hoppe over. Kai river, gang på gang på gang, men hver gang legger treneren listen på to meter. Åges trener begynner på én meter, og øker med fem cm hver gang Åge lykkes med å sveve over listen.

Hvordan tror du det går med motivasjonen til de to over tid? Og hva med selvtilliten?

Vi mennesker er ikke alltid så kloke. Vi har med viten og vilje bygd et samfunn som konstant minner oss på at det fins haugevis med andre mennesker som er “mye mer vellykkede enn oss”. Milliarder på milliarder av reklamekroner brukes på å teppebombe oss med photoshoppede modellansikter, vi lager tv-programmer om de rikeste, og vi bruker masser av tid på å se på de beste idrettsutøverne verden har å by på. Idealet er å være best på skolen, best innen idrett, ha flest venner, ha mest penger og være glad og lykkelig. Men det er kun én som kan være best. I jakten på å være best, blir alle de andre per definisjon tapere. Hva er det for en galskap…?

Med dette som bakteppe er det ikke rart de unge blant oss, og spesielt jentene, i stadig større grad faller ned i depresjon. Norge ligger på europatoppen i bruk av antidepressiva, uten at dette har ført til at antall depresjonstilfeller har blitt redusert.

Vi må tenke annerledes. Vi må lære oss å bygge opp selvtilliten igjen, til tross for alle disse konstante påminnelsene om de såkalte vellykkede.

Og det første skrittet for å oppnå dette er å aldri måle seg selv mot andre. Her har barnehager, skoler og voksne generelt et viktig ansvar. Vi må fortelle våre barn og ungdommer, fra de er bittesmå av, at det viktigste ikke er å være best, det viktigste er å ha det bra.

Hvis ens målestokk i livet konsekvent er seg selv, i den livssituasjonen man står i idag, er mye gjort. Hvis du er deprimert, og konstant minner deg selv på alt du mislykkes med, eller hvis du setter alt for høye mål for deg selv (legger listen for høyt), vil selvtilliten forverres over tid.

Hvis du er overvektig og drikker 2 liter cola om dagen, sett deg mål om et glass mindre i morgen. Hvis du ikke klarer det i morgen, klarer du det dagen etter. Uken etter kan du sette deg mål om å drikke maks 1 ½ liter. Og så videre. Plutselig, og før du vet ordet av det, har du sluttet med sukkerholdig brus.

Hvis du ikke har trent på fem år, start med ti minutters lett gange hver dag hele uken. Så kan du øke til femten minutter etter en uke, og så etter hvert en halvtime, før du når en time (du kan øke på så lenge du har lyst).

Hvis du kjefter på deg selv 50 ganger om dagen, se om du kan kutte det til 20. Og så videre.

Du ser poenget mitt; trikset er å hele tiden sette seg mål som du vet du kan nå. Om du når målet denne uken eller to måneder senere er ikke viktig. Heller ikke om du har en sprekk i ny og ne (bare fortsett dagen etter, som om ingenting hadde skjedd). Det eneste som teller er å maksimere mestringsfølelsen. For mestringsfølelse går etter hvert over i selvtillit. Og selvtillit er medisin mot depresjon.

Lykke til!

PS: Her er et annet prosjekt du kan prøve: gå til viacharacter.org, og ta testen. Den gir deg en konkret liste over styrkene dine, det vil si de positive egenskapene du har som står sterkest i personligheten din. Lag deretter en plan for hvilke endringer du kan gjøre i livet fremover, som gjør at du i større grad bruker disse styrkene. Utfør planen. Se hva som skjer!