13 REASONS WHY – Hannah Bakers selvmord

Av Sarah Nazeem Eriksen

La meg først poengtere er at dette ikke er en serie som kan anbefales for alle. Den kan trigge selvmord hvis man allerede skulle slite med depressive tanker eller sterke ønsker om å dø. Jeg har snakket med folk som har slitt i årevis med begge deler – uten at de følte seg trigget av “13 Reasons Why”. Men jeg har også hørt at andre som sliter, har fått en ny “down-periode” etter å ha sett serien.

For at jeg i det hele tatt skal poste et innlegg om “13 Reasons Why”, er det viktig for meg å understreke dette. Mange eksperter advarer mot serien som en selvmordstrigger. Disse advarslene bør absolutt tas på alvor. Noen kan bli inspirert av selvmordssenen. Andre kan bli trigget av det som kan virke som et “hevnmotiv” fra Hannahs side. Her mener jeg serien kan misforstås: Hvis man tror den handler om hevnmotiv, kan man både komme til å nære motvilje mot Hannah (for en “dramaqueeen!”), eller selv bli inspirert til å “straffe” andre som har gjort en urett med å begå selvmord.

Dette innlegget handler om Hannah Bakers selvmord.

Hva er det egentlig serien forsøker å fortelle oss?

Har vi noen nytte av selvmordet?

I Trondheim har nå rektorer i grunnskolen skrevet et brev til foreldre der de advarer mot serien som svært mange ungdom følger med på, spesielt i disse dager: “Mai er en særlig utfordrende måned med mange arenaer hvor ungdom utsettes for ulike typer press, som eksamen, rus og kanskje brutte forventninger om å høre til.” Du kan lese mer om dette brevet   her. Jeg vil ta med ett relevant utdrag fra brevet her: “Vi vet at Netflix-serien «13 Reasons Why» går som en farsott blant tenåringer. Serien handler om Hannah på 17 som tar sitt eget liv og som etterlater seg kassettopptak der hun peker på 13 grunner til å begå selvmord. Serien er av ulike instanser kritisert for å forherlige selvmord, og har vakt debatt både i Norge og i utlandet.”

Dette sitatet er godt – fordi det viser hvor og hvordan serien kan misforstås. Det gjelder ikke bare av dem som advarer, men også av de som blir påvirket negativt, og de som ikke blir påvirket. Jeg vil gå videre med to punkter:

1. “Hun [Hannah Baker] peker på 13 grunner til å begå selvmord”

2. “Serien … forherlige® selvmord”

For å ta det siste først: Blir selvmord forherliget i serien?

I seriens siste episode skildres Hannah Bakers selvmord temmelig detaljert og naturtro. Hun fyller i badekaret, krabber oppi, kutter seg dypt i armene med et barberblad og blør så i hjel… Vi får så se foreldrenes sjokkerte reaksjon idet de finner henne. Det er ikke vanskelig for en tilskuer å se smerten både i Hannahs handling og i foreldrenes reaksjon. Eller, det bør ikke være vanskelig…

Det er dette som har vært produsentenes poeng – å få frem det grusomme med et selvmord, både for den det gjelder og for de etterlatte. Serien får også frem hvordan andre reagerer på Hannah Bakers selvmord, ikke minst venner og klassekamerater. Reaksjonene er vonde. Skyld, sinne, forvirring, usikkerhet – dette er en skildring av virkeligheten.

Det er ingen forherligelse av selvmord – med mindre man da misforstår (slik jeg har nevnt over). Man må ikke tenke at Hannah Baker gjør en riktig handling; hun er drevet til fortvilelse, har mistet alt håp og gjør den ene handlingen som for evig tid umuliggjør å finne en løsning eller å få et bedre liv.

Produsenten mente det måtte sterke virkemidler til for å få ungdom til å forstå de alvorlige konsekvensene som mobbing, utestenging og liknende kan føre med seg. Voksne har like stort behov for å forstå. Og lære. Alle, ung som gammel, trenger å forstå konsekvensene av sine handlinger, både av det man gjør, og av det man ikke gjør. Det siste er noe som også kommer klart frem i filmen. Det kan her misforstås dit hen at Hannah Baker klandrer de som ikke stilte opp for henne (noe man ofte gjør som deprimerte, når alt bare oppleves svart). Men tenker vi slik, mister vi en av de viktigste lærdommene vi kan få fra filmen.

Dette bringer oss over på det første punktet.

“Hun [Hannah Baker] peker på 13 grunner til å begå selvmord”. Det er ikke det hun gjør. Serien peker slett ikke på 13 GRUNNER TIL å begå selvmord. Det finnes nemlig ingen GRUNNER TIL å begå selvmord. Derimot finnes det ÅRSAKER til at det skjedde. Disse årsakene er som regel svært sammensatte. Det kommer også frem i serien.

Det er dette jeg vil si er seriens viktigste poeng: Når noen begår selvmord, ikke minst unge mennesker, som på utsiden kanskje kan se flotte og vellykkede ut, blir omgivelsene ofte stående som et spørsmålstegn. “Det kom som lyn fra klar himmel,” pleier man ofte å si for å beskrive sin overraskelse over at nettopp den personen har tatt sitt eget liv. Men lyn kommer aldri fra klar himmel. Ofte har det vært tegn på forhånd – mørke skyer som har begynt å vise seg i horisonten. Kanskje er vi for travelt opptatt med vårt eget til at vi legger merke til det. Men de er der. Og de kommer gradvis nærmere.

Etterlatte blir ofte sittende igjen med spørsmål om HVORFOR? Og det finnes alltid, i alle fall nesten alltid, et DERFOR. Det er det denne serien gjør: Den viser hvordan ulike forhold virket sammen til at Hannah Baker ikke orket mer og derfor valgte å avslutte livet. Den besvarer hvorfor. Den viser både hvordan hendelser, som i noen tilfeller kanskje ikke var så “big deal” for de involverte, likevel kunne ha stor betydning for et annet menneskes liv. Den viser hvordan ensomhet og følelsen av å være utenfor, kan virke nedbrytende på selv sterke personer – slik Hannah Baker egentlig er.

Et sårt punkt er hvordan Hannah Bakers nære venn, Clay, også trekkes inn som en medvirkende årsak til selvmordet. Clay var annerledes, og han ble ikke nevnt som årsak fordi han hadde gjort noe galt. Her var problemet hva han ikkehadde gjort. Her er han forøvrig ikke alene. Og dette er et viktig poeng: Når noen har tatt livet sitt, vil de etterlatte ofte spørre seg om de kunne gjort noe annerledes. Og i de aller fleste tilfeller vil svaret være ja.

La meg understreke at ingen kan gjøres ansvarlige for et annet menneskes selvmord – selv om mobbere, overgripere etc. så absolutt bør se seg selv i speilet og erkjenne sitt ansvar. Men de som klandrer seg selv for hva de ikke gjorde, bør ikke gå resten av livet å bære skyld. Vi er alle ansvarlige for vårt eget liv; vi skal ikke – og kan ikke – ta på oss ansvaret for andres liv. Men det betyr ikke at vi ikke kan lære den viktige lekse det er at alt vi gjør, kan påvirke andre - både på godt og vondt. Og vår likegyldighet eller feighet, kan ha samme virkning.

Serien viser hvordan vi alle er brikker i hverandres liv. 

For å konkludere: “13 Reasons Why” er ikke en forherligelse av selvmord, og peker heller ikke på grunner til å begå selvmord. Det er ingen grunner som er gode nok til å ta sitt eget liv. Hvor slemme, dumme eller onde andre enn har vært, er de ikke verd å dø for!!! Men vi må være bevisst hvordan vi behandler hverandre. Selv små ufine kommentarer, eller små forsømmelser (enten det handler om utestengelse, dårlig tid, eller feighet), kan ha alvorlige konsekvenser. Vi har alle ansvar for vårt eget liv; og vi har alle et ansvar for hverandre. Har vi munn og evne til å snakke – så la oss bruke den til å bygge hverandre opp! Har vi hjerne og evne til å tenke – så la oss bruke den til å ta vare på hverandre!

Sarah Nazeem Eriksen sin egen   blogg