PSYKISKE LIDELSER TAR IKKE FERIE

Av Sarah Nazeem Eriksen

Selvsagt var dette bare tull. Smerte tar ikke ferie. En vond rygg eller en nedslitt hofte gjør like vondt i påskeferien som ellers i året.

Psykisk smerte tar heller ikke ferie. Men det gjør gjerne venner, familie, naboer og fritidstilbud. Det høres kanskje ikke så lovende ut. Ikke så hyggelig heller.

Der noen henter krefter til å ta fatt på hverdagen med ny giv, ender andre opp med å føle seg utslitt. Riktignok kan man kanskje puste lettet ut når påskeferien er over, men er det noe tidspunkt man virkelig har behov for litt fri, så må det være nå.

Det kan være lett å gråte over spilt melk eller å sammenlikne seg med andre. Men alle skygger har en tendens til å bli mørkere jo mer lys de blir sammenliknet med. Idet jeg står og ser ut av vinduet og gleder meg til å reise hjem, hjem til hverdagen, slår det meg hvor mye jeg faktisk har å være takknemlig for at IKKE gikk galt denne påsken:

• Jeg har ikke brukket noe, og alle tennene sitter fortsatt på plass.
    

• Huset har ikke brent ned.
    

• Jeg har fortsatt penger i banken.
    

• Ingen har banket meg opp, verken ute på gata eller hjemme på soverommet.
    

• Ingen i slekta har dødd.
    

• Jeg har ikke hatt omgangssyken.
    

• Det har ikke vært en eneste nabokrangel.
    

• Verken kjøleskapet, komfyren eller TV`n har streiket.
    

• Jeg har ikke blitt hacket, og jeg har ikke fått en eneste virus på laptop’n.
    

• Det har ikke vært strømbrudd.
    

• Verken varmtvannet eller kaldtvannet har forsvunnet.
    

• Jeg har ikke fått brannskader, hjernerystelse eller herpes.
    

• Jeg har ikke mistet synet, hørselen eller luktesansen.
    

• Alle lemmene mine er på plass.
    

• Jeg har ikke blitt ranet eller overfalt.
    

• Ikke foreldrene mine heller.
    

• Jeg har ikke måttet gå sulten til sengs eller løpe naken rundt i snøen.
    

• Ingen har hengt meg ut på sosiale medier.
    

• Ingen har spredt nakenbilder av meg.
    

• Jeg har ikke fått lus.
    

• Det finnes ikke en loppe i senga.
    

• Norge er fortsatt et demokrati. 

Så – når jeg nå tenker etter, så kan jeg ikke annet enn å konkludere med at denne påsken slett ikke har vært så verst.