Seksuell trakassering på arbeidsplassen
Til glede for nye lesere har vi tatt fram igjen denne artikkelen av tidligere rådgiver Lasse Haraldsen.
Metoo-fenomenet startet i USA i oktober 2017, men har røtter helt tilbake til 1997 da Tarana Burke, en borgerrettighetsaktivist fra New York grunnla organisasjonen Just be Inc., for å støtte unge kvinnelige minoriteter i alderen 12-18 år. I 2006 begynte hun å bruke uttrykket “Me Too” for å øke bevisstheten om seksuelle overgrep i samfunnet.
Kampanjen skjøt fart i 2017 og utviklet seg siden til en bevegelse som har skapt omfattende debatt og fått tilslutning fra millioner, først og fremst kvinner, særlig i Nord-Amerika og deler av Europa. Kampanjen har ført til at historier om sextrakassering og andre krenkelser har blitt offentlig kjent gjennom en rekke nyhetssaker der navn på overgripere har blitt avslørt.
#METOO kampanjen og sakene som har kommet frem som følge av den, viser at det ved mange arbeidsplasser er en ukultur som «tillater» seksuell trakassering. Følgene for den som blir trakassert kan være betydelige, og også føre til tap av helse.
Arbeidstilsynet definerer seksuell trakassering slik:
Seksuell trakassering er «Uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom».
Seksuell trakassering kan skje både i arbeidstiden og utenfor arbeidstid og arbeidssted, som for eksempel på julebord, arbeidsreiser og gjennom sosiale medier. Det handler i stor grad om brudd på mer allmenne normer i samfunnet og hva man aksepterer som normal omgangsform.
Et enkeltstående tilfelle kan være nok.
Uønsket seksuell oppmerksomhet trenger ikke skje gjentatte ganger for å regnes som seksuell trakassering. I slike tilfeller vil alvorlighetsgraden og omstendighetene spille inn i vurderingen om seksuell trakassering har skjedd. Der det er en ubalanse i styrkeforholdet eller maktforholdet mellom de involverte partene er skjevt, vil dette være skjerpende.
Seksuell trakassering er forbudt!
Dette står i diskrimineringslovens § 6 og forbudet gjelder både den som foretar trakasseringen, og den som medvirker til det. Husk at du har rett til å si ifra om du er, eller har vært, utsatt for trakassering, og at arbeidsgiver har plikt til å ha rutiner for å håndtere slike saker.
Fokuset etter #METOO har styrket den som blir utsatt for slikt i at det er lov å si ifra og at man blir hørt. Allikevel er det måten arbeidsgivere håndterer sakene på som er avgjørende for hvordan den trakasserte føler seg møtt.
For at den seksuelle oppmerksomheten skal kunne være trakasserende, må den i tillegg til å være uønsket, også være plagsom for den oppmerksomheten rammes. Personens oppfattelse av oppmerksomheten må veie tungt i en helhetsvurdering i behandlingen av saken, og er det en overordnet person man føler seg trakassert av, vil adferden lettere bli oppfattet som plagsom.
Eivind Arntsen, som er arbeidsrettsadvokat, og i tillegg redaktør for nettsiden Juridisk ABC, samt leder podcasten med samme navn, har skrevet en meget god artikkel som gir mer utfyllende informasjon om hva som er trakassering, rettigheter og plikter. Se linken under:
http://www.arbeidsrettsadvokaten.no/seksuell-trakassering/