Redde for å vise omtanke
Må bare dele, for jeg tror flere kan kjenne seg igjen i situasjoner som dette.
For noen dager siden leste jeg at en bekjent hadde mistet noen som sto henne nær. I dag sto jeg plutselig foran henne på posten. Jeg kjente på at jeg ville si noe, eller i det minste gi henne en klem. Men så endte jeg opp med å bare si «hei». Siden jeg ikke kjente henne så godt så begynte jeg å tenke at det kanskje ble feil av meg å prate med henne.
Når jeg kom hjem og fikk tenkt meg om så er det jo aldri feil å vise medfølelse. Om det er til en kjent, bekjent eller nærmest ukjent. Jeg hadde jo allerede trykket «like» på fb-innlegget der hun delte om sorgen, men likevel når jeg sto ovenfor henne så visste jeg ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Frykten min for å si noe feil, eller at hun skulle oppleve det rart eller ubehagelig gjorde til at jeg bare ble stående. Selv om jeg innerst inne vet at det ikke er hva man sier eller gjør som er viktig. Det som er viktig er å vise at man bryr seg.
Etter jeg hadde fått tenkt meg om så sendte jeg henne en lang melding. Da fikk jeg se at vi ikke må være redde for å vise omtanke for hverandre. Det kan ha stor betydning for en som har det vanskelig. Selv om man kanskje ikke kjenner hverandre så godt. Nå vet jeg at neste gang jeg kommer i en sånn situasjon, så gir jeg den klemmen jeg aller først tenkte på. For det er aldri feil å vise at man bryr seg.
Malin Ali
Malin skriver om mellommenneskelige relasjoner. Hun er opptatt av likeverd og forståelse på tvers av kulturer, etnisitet og sosioøkonomisk status. På bunn er vi alle mennesker og vi må ta vare på hverandre, vise tålmod, omsorg og kjærlighet.
