Du kan alltid trekke en strek gjennom livet, og bygge et nytt, sten for sten

Det er ikke noe poeng å sukre situasjonen, skjønnmale den, late som ting er bedre enn de er. Noen ganger er livet rett og slett jævlig.

Men her er poenget: uansett hva som har skjedd deg, uansett hvor grusomt du måtte ha det der du står nå, kan du alltid trekke en strek gjennom livet, og si at fra nå av kjemper du for dagene som er igjen.

For vi har alltid de dagene, uansett hvordan livet har vært til nå. Uansett hvor urettferdig det er, og uansett hva noen har gjort mot deg, kan du alltid si at historie er historie, og dagene fremover er noe annet.

Jeg forsøker ikke med dette å underkjenne alvorligheten i livssituasjonen din. Kjenner du til bakgrunnen min vil du forstå at jeg aldri vil gjøre noe sånt. Jeg vet mye om hvor grusomt det kan være å leve.

Men det endrer ikke hovedpoenget i denne lille teksten. Det er til syvende og sist opp til deg hva du vil med de dagene som er igjen. De kan fortsette å være forferdelige, eller de kan være noe annet.

Du kan anerkjenne og akseptere det som har hendt deg til nå. Og så kan du bestemme deg for at tross alt bak deg, kan du bygge noe nytt fra i dag. Det vil ikke bli som før, men det vil bli noe annet, og det vil bli noe bedre enn alternativet, som er å fortsette å leve i smerten.

Du kan tenke om deg selv at lidelsen har endret deg, gitt deg en dybde få andre kan speile. Du kan bruke smerten til noe, til noe positivt. Du kan for eksempel hjelpe andre, andre i samme situasjon som deg, de som ikke har kommet like langt i å håndtere smerten.

Du kan vie livet ditt til noe større enn deg selv. Du kan virkelig det, uansett hvor vondt du har det nå.

For du er mer enn smerten. Du har en kjerne, som er deg, ditt vakre indre som ingen kan ta fra deg. Det er der ennå, og vil aldri forsvinne, uansett hvor vondt det måtte gjøre å eksistere her og nå.

Det går an å bygge et liv som er verdt noe, selv om det fortsetter å gjøre vondt. Det går an å finne områder å bidra innenfor, det går an å hjelpe andre.

Jeg husker et seminar i London, der en kvinne gikk på scenen. Hun hadde de siste ti årene gjenopplevd en grusom voldtekt hundre ganger hver dag. Men hypnotisøren jeg var kommet for å lære av, Richard Bandler, kunne lære henne at det fins et alternativ, at man ikke trenger å gjennomleve det vonde igjen og igjen, at man kan fokusere på noe annet. Fokusere på det i livet som tross alt er bra.

Hvordan kan du få til noe tilsvarende?

Ved å praktisere takknemlighet. Ved å hjelpe andre. Og ved å innse at det tross alt er du som bestemmer hva resten av livet skal handle om. Det kan handle om noe annet enn smerten.

Les mer på kristianhall.no.