3. jun 2019 Psykobloggen

Da jeg var ingen

Hvor lenge kan man undertrykke seg selv og egne behov, før man revner i sømmene?

«Marigull ønsker å bryte ut av et destruktivt samboerskap på Grünerløkka, men hindres av sosiale forventinger. Hun er rastløs og drømmer om en bachelorgrad, men i sin søken på utdannelse mister hun grepet og blir innlagt på psykiatrisk avdeling. Marigull blir nødt til å sette både livet og drømmene sine på vent i håp om en tilfriskning. Men det viser seg å være svært vanskelig å vende tilbake til livet; Marigull må ikke bare kjempe mot samfunnets tabuer og fordommer, hun må også krige mot seg selv. Det blir en seig og pinefull kamp som nesten koster henne livet.»

Boken heter «Da jeg var ingen» og handler om Marigull, en ung kvinne som tilsynelatende lever et helt vanlig liv. Hun studerer til en bachelorgrad, og hun tror hun vet hva kjærligheten er. Det er bare et problem; Marigull kan ikke leve et helt vanlig liv og hun er ikke en helt vanlig jente. Ikke alltid. For Marigull har en arvelig psykisk lidelse, men det har hun fortrengt. Marigull vil nemlig fremstå helt frisk, koste hva det koste vil.

Med erfaringer som pasient i psykiatrien i ti år, har jeg skrevet en fiktiv roman om å leve med en psykisk lidelse, der handlingen som utspiller seg er inspirert av personlige erfaringer og skildringer fra egne dagbøker.
.

Utdrag fra «Da jeg var ingen»

«Til mitt forsvar hadde jeg egentlig tenkt meg på skolen i dag, det hadde jeg. Egentlig. Men så stod jeg der tidlig i morges, klokken syv, ved daggry. Med kalde tær på parketten. Og så kom den. Angsten. I strupen. Iskald. Nådeløs. Kaldt kråkesølv. Halsen ble et garnnøste, og da greide jeg ikke å puste. Jeg fikk ikke puste. Alt jeg fikk gjort denne morgenen var å gråte. Salte tårer som piplet ut av øyeeplene. Tårene lignet sorte edderkopper som falt ned på gulvet, ned på engstelige tær. Vonde tårer, men befriende å gråte ut. Skjøre tårer, men sterke. Lette, men tunge. Ukontrollerte, men samlede. Skitne, men krystallklare. Urolige, men stille. Gjennomsiktige dråper i porselen, frosne mot hud, men glohete nok til å smelte huden om til grøt.

Angstens gråt. Det er angstens stygge gråt. En fortvilet, resignert, frynsete, opprivende gråt.
Derfor ble jeg hjemme fra skolen i dag, jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte bli hjemme. Angst. Det var på grunn av angst. Likevel murrer tankene i meg. Kommer angsten fordi jeg er dårlig, er det nå jeg er syk? Er det det som har skjedd? At jeg har blitt syk igjen? Er det dette som er sykdommen min?
Nei, kan det virkelig stemme. Dette er jo bare eksamensnerver, ikke sant. Eksamen er stressende for alle studenter, og når eksamen er over skal alt bli bra. Jeg trenger bare å holde ut til etter eksamen. Jeg har alt under kontroll, jeg.

Men fordi jeg ikke fikk gått på skolen i dag, så må dagen min likevel få en mening. Og derfor må jeg lese til eksamen. Jeg må lese. Pugge. Notere. Lese. Pugge. Lese. Lese. Pugge. Jeg må det. Jeg må. For bare slik blir ikke denne dagen forgjeves. Slik blir ikke mitt liv forgjeves. Slik kan jeg i dag puste, være til, eksistere, uten å tynges ned i avgrunnen av dårlig samvittighet over at jeg ikke greide å gå på skolen.

I løpet av disse nesten tolv timene, kunne jeg ha skumlest læreboken minst to ganger, jeg kunne notert meg de viktigste momentene, jeg kunne ha fått et overblikk, en viss oversikt over hva jeg burde fokusere på og hva jeg ikke burde fokusere på. Men tanken på om jeg kommer til å stryke eller ikke stryke, etser som brennesle i magen. Jeg klarer ikke konsentrere meg om å lese.

Blikket mitt stirrer tomt ned i læreboken. Arkene i notatboken er hvite. Arkene er nakne, roper på bokstaver og ord som ikke kommer. Pipelyder i ørene. Lyden av klokkevisere. Lyden av min egen pust. Hjerteslag. Angst.»

Med boken «Da jeg var ingen» ønsker jeg å skildre en fortelling som mange unge kan relatere seg til i dagens samfunn; Hvordan mange tilsynelatende lever helt vanlige liv, fordi det ser sånn ut på utsiden, men bak den «friske» fasaden, kan det skjule seg angst, tunge depresjoner og psykiske lidelser.

Jeg ville skrive en bok om et desperat forsøk på å leve et dobbeltliv; å fremstå helt frisk, når man egentlig revner i stykker på innsiden. Men går det egentlig an å leve med en psykisk lidelse som herjer, samtidig som man prøver alt man kan å late som man er frisk?

Hvor lenge kan man undertrykke seg selv og egne behov, før man revner i sømmene?

Hvilke fordommer møter man i hverdagen som psykisk syk?

Og hva er egentlig å være psykisk syk? Når er man syk nok til å kunne be om hjelp?

«Da jeg var ingen» er en roman om skam; Om skammen som oppstår ved at sykdommen blir så dominerende i livet at den gjennomsyrer hverdagslige aktiviteter, sosiallivet og hindrer muligheter for å jobbe og å fullføre utdanning. Det er en roman om skammen i møte med fordommer blant sine nærmeste, og om hvordan skjule sykdommen når alt man vil bare er å leve et helt vanlig liv. Det er også en fortelling om kjærlighet; Om fortvilelsen som oppstår når sykdommen spiser av forholdet, slik at den andre ikke blir til å møte.

Hvorfor burde du lese boken min?

Jo, fordi du mest sannsynlig kommer til å kjenne deg igjen. Enten du har en psykisk lidelse eller ikke. Enten du sliter med angst eller ikke. Enten du er pasient eller ikke. Du vil likevel kjenne det igjen; Frykten for at andre skal se deg sårbar eller mislykket eller liten. Frykten for å bli avslørt.

For hvem er det som ikke bryr seg om hvordan man fremstår. Hvem bryr seg ikke litt om sin egen fasade. Noen bryr seg selvsagt mer enn andre. Men alle bryr seg. Alle bryr seg, i ulik grad, om hvordan man fremstiller sitt eget liv.

«En dag skal jeg bli forfatter» sa jeg til mamma en gang da jeg var liten. Hele livet mitt har jeg nemlig skrevet tekster, noveller, skapt tegninger og malerier. Jeg har alltid hatt et brennende behov for å skape, enten med ord eller med bilder. Nå har jeg skrevet min første bok «Da jeg var ingen», som lanseres Høsten 2019. Jeg håper du vil lese den.

Akkurat nå kan boken min «Da jeg var ingen» forhåndsbestilles; Du kan sikre deg et eksklusivt eksemplar rett i postkassen din før boken kommer for salg i butikk. Skriv Navn, Adresse, Mail og telefonnummer ved bestilling. Forhåndsbestillinger sendes til mh.dahl@live.no
Følg gjerne mariiesverden på Instagram for flere oppdateringer om den kommende boken.

Marie Haglund Dahl

Marie Haglund Dahl har lang erfaringer som pasient i psykiatrien. Til høsten (2019) debuterer hun som forfatter med boken; «Da jeg var ingen», utgitt av Forlagshuset Publica. Det er en fiktiv roman om å leve med en psykisk lidelse. Handlingen som utspiller seg i romanen er inspirert av personlige erfaringer og skildringer fra egne dagbøker, og de fleste tekstene er skrevet fra psykiatrisk avdeling.

Flere innlegg fra Marie Haglund Dahl

Relaterte saker