Carsten vs Demonen: 1-0

Vår helt i denne historien, Carsten, er en mann i tredveårene, som har slitt med moderate depresjoner og angst i 5-6 år. En av de tingene han sliter med, er en indre kritisk stemme som holder ham nede. I denne fortellingen kaller vi stemmen for Demonen, fordi det er slik den opptrer. Uansett hva Carsten gjør har Demonen noe (veldig) negativt å si, og dette holder Carstens selvtillit nede, og produserer negative følelser.

Heldigvis har Carsten de siste månedene lært seg noen grunnleggende kognitive teknikker. Der han før hørte på alt Demonen sa, og tok det for god fisk, har han nå begynt å stille spørsmål til det den sier.

I det vi skrider inn i historien, har Carsten nettopp forlatt en café, der han møtte en jente han liker. Objektivt sett gikk daten sånn passe bra. Demonen, derimot, er ikke enig.

DEMONEN: Ha ha! Nok en ræva date! Du er den største taperen jeg vet om, at du gidder å prøve sånne dater!

CARSTEN: Der er du igjen, ja…

DEMONEN: Jeg vil alltid være her!

CARSTEN: Mon det, jeg har bestemt meg for å bli kvitt deg.

DEMONEN: Ha! Bare prøv! Du er en svekling, du har ingenting å stille opp med mot meg!

CARSTEN: Jo, jeg har nye triks i ermet. Teknikker fra kognitiv psykologi; ABC og greier.

DEMONEN: Fnys! Du klarer aldri noe, og heller ikke ABC, du kommer til å gi opp etter første feilgrep.

CARSTEN: Det der er en tankefeil, en generalisering. Det er ikke sant at jeg aldri klarer noe, for blant annet fikk jeg nettopp ros av sjefen for en presentasjon jeg hadde laget.

DEMONEN: Sjefen liker deg ikke, og dessuten kommer du til å få sparken nå, fordi du er så mye borte fra jobben.

CARSTEN: Der kom du med en tankefeil til – katastrofisering! Jeg har snakket med HR, og de kommer ikke til å sparke meg, selv om jeg har hatt ganske mye fravær i det siste.

DEMONEN: Pføy! Jeg driter i jobben din, dame får du uansett aldri. Det er umulig å elske deg.

CARSTEN: En ny generalisering, og det der er slett ikke sant. Mutter’n sa nettopp at hun er veldig glad i meg.

DEMONEN: Alle damer lyver, og det gjør mora di også!

CARSTEN: Det der er polarisering, at alt enten er svart eller hvitt. Noen mennesker lyver, men slett ikke alle. Og selv om alle mennesker kan lyve i ny og ne betyr ikke det at de lyver hele tiden.

DEMONEN: Fikk du ikke med deg at daten din ikke lo av noen av vitsene dine, og spesielt ikke den om Fotball EM? Du er en dørgende kjedelig fyr!

CARSTEN: Det der er filtrering, når du bare fokuserer på det negative. Så hun liker ikke fotball, hva så? Hun lo da jeg fortalte om ferien min.

DEMONEN: Den ferien da du dreit deg ut og kom for sent til flyet. Du driter deg alltid ut!

CARSTEN: Generalisering igjen, du begynner å kjede meg. Nå kan du prate i vei så mye du vil, men jeg gidder ikke høre på deg mer.

DEMONEN: Tull! Du trenger meg!

CARSTEN: Nei, jeg gjør ikke det, du er en løgner, og du bare gjør livet mitt utrivelig.

DEMONEN: {Hyler i desperasjon … Forsvinner}