28. mai 2019 Psykobloggen

Til angsten

Dikt

Anonym

Du kommer tilbake
Gang på gang
Presser fram
En uimotståelig trang

Jeg kjemper imot
Med hud og hår
Men ender som regel
Med nye sår

Det kan gå bra
En lang, lang stund
Plutselig er jeg tilbake
På bunn

Da trodde jeg
At endelig
Var du borte
Og jeg var fri

Jeg har lært det nå
Deg blir jeg ikke kvitt
Du har fanget meg
I mørket ditt

Du lurer alltid
I bakgrunnen et sted
Det er bare å innse
Jeg får aldri helt fred

Anonym

Flere innlegg fra Anonym

12. sep 2019 Psykobloggen

HVILKEN SKJEBNE?

Jeg vil fortelle om en gutt jeg engang kjente.

Av Anonym
6. apr 2020 Psykobloggen

Hvordan blir livet som kronisk psykisk syk når hele staten stenger ned?

#ordmotkorona "koronahåp

Av Anonym
30. apr 2020 Psykobloggen

Til deg som sliter

Mitt ønske for deg er å ikke gi deg, det er ikke feil å reagere å regulere seg selv, det er bare måten vi gjør det på som ikke er bra.

Av Anonym
30. jun 2020 Psykobloggen

"Summer hacks"

Hei gode du!

Av Anonym

Relaterte saker

24. jan 2023 Psykobloggen

Margarets bok del I

Er det bare jeg som opplever at en bok kjennes noen gram lettere når man har lest den ferdig? Som om noe av bokens innhold og kunnskap har tatt et sjelelig svev fra papiret til pannelappen.

Av Tina Helen Brok
28. jan 2022 Psykobloggen

Ønska sympati, henta av politi

Dikt.

Av Simon Didriksen
13. jan 2022 Psykobloggen

Fremover

Dikt.

Av Terese Blå
9. mar 2021 Psykobloggen

Hei, jeg heter Angst

Dette er min venn Angst. Hun dukker opp med jevne mellomrom.

Av Lisen Vennesland