Spirituell hangover

Vi søker med lys og lykte etter mer mening med livet. Depresjoner og ubalanser tiltar i styrke og mennesker føler seg mer forvirret og utslitt, som om et mentalt lokk og press har lagt seg og gamle metoder ikke lenger fungerer.

Vi står i et globalt skifte, et miljøskifte, som ikke bare handler om vårt ytre miljø men også vårt indre. Ungdommen søker etter ansvarlige voksne og føler presset fra alle kanter og finner få gode svar.

Vi er i en global og kosmisk oppvåkningsprosess. I Psykosyntesen beskriver vi forskjellige faser av spirituell oppvåkning, det er kjennetegn som tilsvarer depresjon, tungsinn og emosjonell turbulens eller motsatsen, manglende livslyst og glede.

Utfordringen kommer når vi skal avdekke hvilke symptomer tilhører hva. En terapeut som forordner en personlig utviklingsprosess når årsaken er spirituell oppvåkning vil kunne skade klientens prosess. Tilsvarende er det viktig og ikke bidra til at mennesker går inn i en ukontrollert spirituell prosess dersom personligheten først trenger modning og det praktiske, fysiske liv må etableres med bedre rammer, grenser og støtte først.

Alle våkner vi i vår egen takt, men denne såkalte oppvåkningen til en høyere bevissthet medfører også praktiske og fysiske utfordringer som må ivaretas.

Når du er i en prosess hvor du søker høyere bevissthet, mer klarhet og forståelse for eget liv og meningen med livet, så vil du også måtte sette søkelyset på din praktiske hverdag. Du kan ikke gå i indre utforskning og samtidig kjøre høyt fysisk tempo med mange stressfaktorer. Da kortslutter det hos hver og en.

Av og til er denne kortslutningen nødvendig for å få muligheten til å puste og se hva hvilket liv du egentlig lever. Gir livet mening og glede eller føles det tomt og forutsigbart og tamt? Her har vi alle vår egen vei.

Veien til ny bevissthet
Denne reisen går fra å føle separasjon i alt som er. Til din jobb, ditt virke, dine relasjoner på jobb og hjemme. En opplevelse av at ingen forstår deg, ingen tenker som deg og du funderer kanskje på om du egentlig er adoptert for du kjenner deg ikke en gang hjemme i egen familie. I denne fasen søker vi vårt ”hjem”. Vår tilhørighet og lengsel er stor. Det har vært en separasjon fra ditt høyeste Selv. I løpet av reisen vil vi innse at vi er også hel og søker helheten i oss selv og alt som er. Da forstår vi at separasjon er en illusjon. Når dette oppstår kan det minne om Euforia.

Når oppvåkningen har skjedd
Da kommer en ny fase – den hvor du mister troen på alt kjent (og kjært). Du forstår at ting ikke nødvendigvis henger sammen slik du har tidligere trodd, og et nytt mentalt skifte skjer. I denne fasen kan det skapes ny og ytterligere mental forvirring, men kampviljen er borte. Det kan minne mer om likegyldighet. Her er det viktig og si at dette også er kun et trikkestopp, for det er alltid tomt før det på nytt fylles med ny innsikt, nytt engasjement og nytt liv. Bare du vet hvor du er i dine faser.

Jeg heier på deg!