Med pasienten i sentrum?

Av Siv Helen Rydheim

Helse- og omsorgsminister Bent Høie lanserte slagordet Med pasienten i sentrum tidlig etter regjeringsskiftet. Når det gjelder nedleggelsen av traumeenheten ved Nordlandssykehuset i Bodø, gjelder ikke dette.

Uansett hvor mange svært godt begrunnende innlegg om nødvendigheten av å ha en regional traumeenhet fra de som har egenerfaring med behandling på enheten, så ble den lagt ned. Det var også protester fra Mental Helse Nordland, fagpersoner, forskere, politikere, pasient- og brukerombud. I år legges også flere andre tilbud i Helse Nord ned.

Traumeenheten og nedleggelse av den startet med at Helse Nord ga Nordlandssykehuset pålegg om å spare 10,2 millioner kroner. De dekket seg bak nasjonale føringer og samhandlingsreformen. Økonomi og innsparing ble viktigere enn å lytte til de som var brukere av de tjenestene traumeenheten tilbød.

Bent Høies påstand om at «pasienten skal være i sentrum» ble langt i fra det som skulle utspille seg. Styreleder Svein Blix ved Nordlandssykehuset omtalte oppmerksomheten i media som «støy». Han skal ha sagt i en sending av han ikke var bekymret for at traumepasientene i fremtiden ikke skal få et godt tilbud, men «støyen» rundt behandlingen av saken.

Legegruppen ved klinikk for psykisk helse og rus uttalte: – Ikke mindre uforstående stiller vi oss til at den sterke reaksjonen fra brukerne av enheten overhodet ikke er ansett interessant i risikovurderingen. Fastholder man at denne reaksjonen er å anse som støy? Hvis brukererfaring er viktig, noe som er behørig understreket i oppdragsdokumenter, hvorfor anser man det ikke interessant når brukerne virkelig har noe på hjertet? Bent Høies svar 12.02.2015 på skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) synes jeg vitner om at han har slukt rått Helse Nord sine argumenter for å legge ned traumeenheten.

Monika H. Sørensen, som har representert denne gruppa i mange ulike sammenhenger, og representanter fra Mental Helse Nordland, deltok i et møte med arbeidsgruppen som skulle utrede traumebehandling i Helse Nord. I utredningen er ikke innspillene fra brukerne som deltok på dette møtet tatt med, brukerperspektivet og den reelle konsekvensen av en nedleggelse for traumepasienter fremkommer ikke i utredningen.

Prosessen har fra Helse Nords side ikke vært åpen. Utredningen er ikke offentliggjort selv om den ble brukt i grunnlaget for beslutning om nedleggelse i styret ved Nordlandssykehuset. Dette bryter med alt av rett til brukermedvirkning og at brukerperspektivet skal ligge til grunn for all tjenesteutvikling, noe Monika H. Sørensen sammen med Mental Helse Nordland har påpekt gjentatte ganger. Mange andre med egenerfaring har også gått ut i media og sagt hvor fortvilet de er og har vært. Pasienten i sentrum? Krever ikke det forskyvning av makt?

Mental Helse Nordland gjorde et omfattende arbeid i forsøk på å stanse nedleggelsen. Blant annet er det utarbeidet en grundig skyggeutredning om konsekvensene av en eventuell nedleggelse, som ble lagt frem for styret ved Nordlandssykehuset og Helse Nord. Ikke noe av dette førte fram. Nedleggelsen ble et faktum i 2014. Kampen for å få traumeenheten tilbake pågår fortsatt, og Monika H. Sørensen, som også startet facebookgruppa Styrk psykiatrien ikkje legg ned er fortsatt aktiv i mange ulike sammenhenger for å belyse behovet for en egen traumeenhet og økt traumekompetanse i psykisk helsevern i Nord-Norge.

På tross av at den sittende regjeringen i sine styringsdokumenter har sagt at det skal være en økning på satsingen innenfor psykisk helsefeltet, legges tilbud etter tilbud ned. Det ser ut for at det særlig går ut over DPS-nivåene (Distriktspsykiatriske sentre). Det skjer uten at noe annet er bygd opp i kommunene. I praksis betyr det at tilbudene forsvinner. På tross av at så mange med egenerfaring med traumeproblematikk har påpekt nødvendigheten av å ha en egen døgnenhet med spesialkompetanse på området, har det ikke blitt tatt hensyn til dette.

For alle de som har behov for denne behandlingen har det stor betydning at Monika H. Sørensen har jobbet med denne saken over lengre tid, og at Mental Helse Nordland tok saken videre. Sammen med Mental Helse Troms og Mental Helse Finnmark sendte de også en felles uttalelse til helse- og omsorgsminister Bent Høie. Det har vært mange saker i media lokalt og regionalt, der blant annet Monika Helen Sørensen har vært et viktig talerør for saken.

Min påstand er at Helse Nord har lagt ned det beste tilbudet de hadde til en pasientgruppe som dessverre ofte utsettes for ytterligere traumatisering i psykisk helsevern. Det tok 8 år å bygge opp kompetansen, og nå er den fordelt rundt omkring og smuldres derved opp. Jeg har ingen oversikt over hvor mange pasienter som er behandlet ved traumeenheten i Bodø i de 8 årene de har eksistert, men det kan ikke være rent få. Jeg vet av egen erfaring at tidlige traumer (også kalt komplekse traumer) kan føre til relasjonsproblemer.

Når psykisk helsevern ikke er et trygt sted å komme til for mennesker med traumelidelser, så virker det stikk motsatt. Tilstanden forverres fordi det ikke finnes et godt behandlingstilbud. Når det i tillegg eventuelt settes i verk tvangstiltak, så taper de som utsettes for det på en måte som etter min mening er utilgivelig med tanke på all den kunnskapen som i dag finnes om traumeproblematikk. Psykisk helsevern kan ikke i all evighet fortsette å skylde på systemsvikt, slik de i mange tilfeller gjør.

Siv Helen Rydheim er forfatter og mottaker av Ytringsfrihetsprisen innen psykisk helsevern 2013. Har sin egen  blogg.