Diagnosespesifikke pakkeforløp.
Diagnosespesifikke pakkeforløp forenelig med traumeinformerte tjenester?
Av Siv Helen Rydheim
Noen saker relatert til traumer har denne uka pekt seg ut for meg. Den mest interessante saken er fra Wisconsin der de er i ferd med å skape en traumeinformertstat. Den saken burde bli obligatorisk å lese for alle politikere i alle ledd, fra Storting, regjering, fylkeskommune og kommune. Og selvsagt for alle som har sitt virke innen helse- og omsorg, og i alt annet arbeid som innebærer møter med mennesker.
Kunnskapen finnes også i Norge. Spørsmålet er når den blir tatt i bruk mer enn bare litt stykkevis og delt. Arbeidet de gjør i Wisconsin der målet hver dag er at hele Wisconsin skal være traumeinformert er et eksempel til etterfølgelse!
Fra Wisconsin: « Our goal every day is to have all of Wisconsin trauma-informed. After all staff members of the Waupaca County Department of Health and Human Services learned about ACEs science and the Child Welfare department started becoming trauma-informed, workers’ burnout rates dropped 23 percent and secondary traumatic stress rates dropped 42 percent over three years. In addition, the number of children placed outside the home dropped 15%, and kinship placements increased.»
Traumeinformerte tjenester i Norge. Det er enkelte prosjekter og tiltak som har fokus på det, men jeg savner en helhet. At en seksåring kan respondere i relasjoner som om han var tre år, og derfor må følges opp i skolegården, forteller Karen Treisman om i en video med tittelen: « Relational and Developmental Trauma.» Jeg selv kan få en femårings reaksjoner i relasjoner med stor ubalanse i maktforhold. Jeg faller tilbake til en tilstand der det er avmakt som råder, og jeg blir veldig redd. Når det skjer er flukt eneste mulighet, og jeg er snart 62 år. Heldigvis har jeg fått hjelp til å forstå hva som skjer. Takket være traumeterapi har jeg funnet måter å leve med det som før var uhåndterlige reaksjoner.
ACE-studien fra 1998, som Wisconsin har som grunnlag for å snu om på tjenestene, er viktig forskning. Den er også godt kjent i Norge for de som er interessert i hva traumer kan gjøre med oss. Nest etter saken fra Wisconsin var det oppløftende å lese om samarbeidet mellom RVTS Sør og Borgestadklinikken, om at de tar i bruk nye begreper som gir økt forståelse og bedre tilnærming til pasientene.
Mad In America publiserte er et interessant intervju med prof. M. O’Loughlin. Han forteller om mangler i mainstream psykiatri inkl. hvordan også psykologer mangler grunnleggende traumeforståelse. Jeg blir optimistisk av å lytte til O’Loughlin og hans meningsfeller, for det finnes heldigvis flere som er inne på samme spor i Norge. O’Loughlin forteller at han ble interessert i psykiatri da han ble utnevnt som foreleser i klinisk psykologi og oppdaget at det ikke fantes undervisning om traumer. Dette førte til undervisning i flergenerasjonelle traumer og om måten vår historie skaper oss som mennesker. O’Loughliner også engasjert i selvbiografisk skriving, og han snakker om «mainstream» psykologi som en konservativ disiplin. I tillegg tar han for seg legemiddelindustriens grep på utviklingen. Mye klokt sagt på kort tid. Det er i O’Loughlinforståelse av sammenhenger at håpet om en radikal endring av psykiatrien ligger.
Barndomstraumer og senere helseskader. Fra eldre saker er det verdt å se videoforedragetfra TEDMED av barnelege Nadine Burke Harris om ACE-studien, og hvordan den endret hennes tilnærming til sine pasienter. En generasjonsstudie omtalt av journalist Helen Pearson i en TED-talker også interessant. Den viser at også fattigdom og alt som hører til det tenderer til å følge en sosial arv. Det finnes dog enkelte lyspunkter og muligheter, selv om utgangspunktet er dårlig.
Barnefattigdommen. Fenomenet er et økende problem i Norge, ifølge en NRK-saksier Mari Trommald: «Den økende graden av barnefattigdom over hele landet er bekymringsverdig. Vi ser at disse barna har økt risiko for psykiske helseproblemer, å droppe ut av skolen og å bli arbeidsledig.»
RVTS’ene (Regionale ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging) er inne på en traumeforståelse som er bra. O’Loughlin går nok noen skritt lenger enn RVTS’ene i sin kritikk av mainstream psykiatri.
Diagnosespesifikke pakkeforløp, kan jeg ikke med min beste vilje klare å forstå kan gagne de av oss som søker hjelp, og slett ikke de av oss som kan bli utsatt for tvangsbehandling. Nå avvises 30 % ifølge Dagens Medisin. Nesten 1/3 av de som henvises til spesialisthelsetjenesten får ikke et møte en spesialist. De må nøye seg med fastlegen!
Hvor er koblingen mellom oppsamlet kunnskap hos RVTS-ene og «mainstream»psykiatri? Det er ikke for sent å revurdere de diagnosespesifikke pakkeforløpene for rus- og psykiskhelsefeltet. Det kommer ikke til å bidra til bedre helsetjenester på rus- og psykisk helsefeltet. Målene med diagnosespesifikke pakkeforløp vil aldri bli mulig å nå med en slik organisering. Snuoperasjonen må skje gjennom traumeinformerte tjenester på alle nivå. Sats på det samme som de gjør i Wisconsin.
Stans de diagnosespesifikke pakkeforløpene! Vær ydmyk, Bent Høie: Start i ditt eget departement og direktorat med grunnleggende opplæring i traumeforståelse og hva det vil si å ha traumeinformerte tjenester. Det grunnleggende traumekurset Stø Kurs fra RVTS Nordanbefales. Jeg anbefaler også 2 DAYS IN OSLOmed Dr Gabor Maté & Prof. Dr. Franz Ruppert. Correlation of Trauma, Health and Illness. 24-25 nov. 2017, arrangert av Institutt for traumeterapi, som var det første stedet jeg fikk min kunnskap om traumer og de flergenerasjonelle sammenhengene. Og så endelig et rungende HURRA: «Tidsskrift for Norsk psykologforening» har utgitt et temanummer om utviklingstraumer. Løp og kjøp. ( Nr 10 – 2017)
Referanser:
– Wisconsin Goverment, Traumerapport, 2017 https://acestoohigh.com/2017/10/01/wisconsin-aims-to-be-first-trauma-informed-state-seven-state-agencies-lead-the-way/
– Karen Treisman om i en video med tittelen: – Relational and Developmental Trauma https://vimeo.com/220164746/9461dfe378
Om ACE-studien:
a) Jo flere belastninger i barndom, jo verre helse i voksen alder (2017)
b) ACE-studien (1998) http://www.ajpmonline.org/article/S0749-3797(98)00017-8/abstract
– RVTS Sør, Språk og væremåte i endring: https://rvtssor.no/aktuelt/154/sprak-og-vaeremate-i-endring/.
– Mad In America, intevju med prof. M. O’Loughlin, 2017: https://www.madinamerica.com/2017/09/michael-oloughlin-exploring-narrative-approaches-psychological-distress/
– Nadine Bruke Harris, Videoforedrag om ACE-studien, 2014: https://www.hjelptilhjelp.no/Sorg-og-traumer/videoforedrag-om-barndomstraumer-og-senere-helseskader
– TED-talk, Generasjonsstudiet, 2017: https://www.ted.com/talks/helen_pearson_lessons_from_the_longest_study_on_human_development?utm_source=twitter.com&utm_medium=social&utm_campaign=tedspread—a
– NRK, Om barnefattigdom, 2017: https://www.nrk.no/norge/her-er-det-mest-barnefattigdom-1.13450344
– Dagens Medisin, 30 % avvises, 2017: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/08/15/tusenvis-avvises—uten-undersokelse/
– RVTS Nord, Stø Kurs: http://rvtsnord.no/traumekurset-sto-kurs-er-lansert/
– Dr Gabor Maté & Prof. Dr. Franz Ruppert, 2017: https://www.iopt.no/2-days-in-oslo/
– Institutt for traumeterapi, IoPT: https://www.iopt.no/
– Tidsskrift for norsk psykologforening, nr 10-2017, Temanummer om utviklingstraumer: http://www.psykologtidsskriftet.no/
Siv Helen Rydheim
Siv Helen Rydheim (f. 1955) er tvangs- og psykoseerfarer, forfatter og student ved videreutdanning i samarbeidsbasert forskning.
