Godt nok. God nok

Av Heidi Rudolfsen

Du opplever stadig at det dukker opp ting og områder i livet ditt du burde bli bedre på. Jobbe mer, gå uredd inn i oppgaver, ikke vike når ansvar tilbys. Være sosial, vise følelser, noen ganger begrense følelser og gråte mindre. Begynne å trene systematisk. Være mer på, men ikke så mye at det vekker oppsikt. By på deg selv, men unngå for enhver pris at du fremstår frimodig eller voldsom.

Du synes kanskje du er vanlig. Rett og slett gjennomsnitts vanlig. Ikke spennende nok. Svært få toppturer å vise til, ingen spektakulær reise å fortelle om. Du snakker gjerne om de hverdagslige ting. Livet i hverdagen. Om opplevelsene du har, og om menneskene du har rundt deg. Det som for noen muligens kan oppleves litt kjedelig.

Det gjør inntrykk når en person du møter tar rommet. Fyller rommet med hele seg, sine erfaringer og med et særdeles spennende innhold. Være litt mer slik kanskje. Det kunne være noe. Tankene går ofte i denne retningen for mange av oss. Mange funderinger rundt hvordan vi ønsker å fremstå og hvordan vi ønsker å bli sett. Fordi de aller fleste av oss har et grunnleggende og menneskelig behov for å bli lagt merke til. Å føle seg sett.

I jaget etter å bli sett sliter vi oss ut. Det er ikke lenger nok å bli sett i hverdagen og i de fysiske rom vi beveger oss i. Der foreligger en uttalt forventning om at vi også skal vise oss frimodig frem og bli sett i sosiale medier, og dermed av en hel verden.

Per-Einar Binder, professor i klinisk psykologi, sier i boken Ikke vær så slem mot deg selv (Stenersens forlag 2016), noe om hva dette gjør med oss: «Det gir en kortvarig rus, vi stimulerer et belønningssystem. Men det er i tilhørighetssystemet vi roer oss og finner fellesskap og mening. Det er der de virkelig viktige tingene i livet skjer. De handler sjelden om antall likes på Facebook, men skjer i nær relasjon med andre – venner, partner eller barn.»

Han sier videre; «Livsperfeksjonisme gjør at mange voksne mennesker får et oppjaget liv. Den gjør unge mennesker engstelige, og den gjør mange mennesker i alle aldre slitne.» Han belyser viktige erfaringer.

Selvfølgelig kan du og jeg fylle på i livet med noe nytt, noe vi opplever spennende og berikende. Fordi vi selv ønsker det. Selvfølgelig kan du og jeg søke utfordringer i arbeidslivet. Fordi vi opplever å ha kunnskap og energi til å gjøre det. Selvfølgelig kan du og jeg utvikle oss på et personlig og følelsesmessig plan. Fordi vi selv kjenner på behovet for å fylle på med noe som oppleves godt. Selvfølgelig kan du og jeg pusse opp, male eller skifte vindu i huset vi bor i. Fordi vi ser behovet og har råd, mulighet og overskudd til å gå i gang med sånt.

Kjenn etter hvordan du ønsker at din hverdag skal være. Kjenn etter hva som er bra for deg. Kjenn etter hvilke mennesker som betyr noe for deg. Kjenn etter om kroppen din har energi nok, eller om batteriene er i ferd med å gå tomme. Kjenn etter om dager og uker er for fulle og for intense. Er det lov for deg og de du har rundt deg, å noen ganger gjøre ingenting?

La meg være den jeg er. La meg være vanlig. Et alminnelig gjennomsnitts menneske. La meg få falle til ro på at det er godt nok. Gi meg trygghet til å koble meg fra andres forventninger og krav. Ikke minst mine egne forventninger og krav.

La meg bare være helt vanlig. Godt nok. God nok.

Tekst tidligere publisert i bloggen www.nyutsikt.no