Mental Helse med krav og utfordringer til helseminister Kjerkol

Effektivt møte med statsråd Kjerkol 20. mai

I heseblesende 40 minutter snakket landsleder Jill Arild, nestleder Haakon Steen og generalsekretær Linda Berg-Heggelund på innpust og utpust om Mental Helses vekst og planer for fremtiden, behov for styrking av døgnåpen chat, behov for satsning på forebygging og lavterskeltilbud for barn og unge, fastlegekrisen og medisinfrie tilbud. Det var mange temaer på kort tid, men de tre møtte en lydhør helseminister som var interessert i å jobbe sammen med frivilligheten for å løse mange av utfordringene innen psykisk helse.

Innspillsmøte om opptrappingsplan for psykisk helse 13. mai – Planen må favne bredt!

Jill Arild holdt innlegg på vegne av Mental Helse og vektla at tiden er inne for et solid løft innen psykisk helse. Utfordringene er større enn noen gang. Psykiske helseplager koster samfunnet mer enn all kreftsykdom til sammen. Nærmere 280 milliarder kroner pr år. Psykiske helseutfordringer har en stor påvirkning på utdanning, inntekt og yrkeskarriere og livskvalitet. Psykisk sykdom blant unge gjør at mange ikke fullfører videregående og mange ender opp som ung ufør.

En opptrappingsplan må derfor favne bredt, sa Jill i sitt innlegg.

YAM til alle skoler

Videre viste Jill til at studier som dokumenterer at sosial og emosjonell læring og kognitive treningsprogrammer i skolen, kan redusere både symptomnivå og depresjoner blant ungdom.

“Vi har gjentatte ganger bedt om at YAM innføres på alle skoler. Forskning viser at selvmordstanker og handlinger reduseres med 50%. Det gir også en vesentlig reduksjon i depresjon og angst etter gjennomført kurs.
Økonomiske analyser viser, at vi gjennom YAM, kan spare inn fem ganger investeringskostnadene i løpet av to år. Hva er det dere venter på?”, sa en utålmodig landsleder.

Samtidig er det mange pasienter som har måttet vente på utsatt behandling og vi ser en økning i henvisinger til psykisk helsevern, både av voksne og barn og ungdom. Økningen gir grunn til bekymring.

Rask psykisk helsehjelp

Vi må ha Rask Psykisk Helsehjelp tilgjengelig i alle kommuner. Enten det innføres interkommunalt eller i hver enkelt kommune. Lavterskel og rask behandling er avgjørende for å få kontroll på de mange som har lettere til moderate psykiske plager.
Riksrevisjonens rapport om psykiske helsetjenester konkluderer med at helsetjenestene har for store variasjoner i kvalitet, tilbud og kompetanse. Særlig berører dette de med alvorlig sykdom, traumer samt barn og unge.
Dette er utfordringer som helsefellesskapene må ta tak i.

Mental Helse har vært en seriøs aktør på brukernes side i 44 år. Vi er en viktig støtte for mange. 350 000 personer tar kontakt med oss hvert år. Vi tilbyr et bredt utvalg av forebyggende tjenester. Vi kan Mental Helse.

Kompetanse- og kapasitetsløft

Vi må ha et bredt forskningsgrunnlag som må tas med i utvikling av tjenester. Og vi trenger mer tverrfaglig samarbeid i behandling. Mental Helse etterlyser et kompetanse- og kapasitetsløft i hele det psykiske helsetilbudet. Tjenestene må skape håp, også for de med alvorlige og sammensatte helseutfordringer. Allikevel blir psykisk helsevern fortsatt nedprioritert i kommunenes- og helseforetakenes budsjetter. Vi ber om at regjeringen legger ved øremerkede midler til opptrappingsplanen.

Mental Helse skal også sende et skriftlig innspill til opptrappingsplanen.

Innspillsmøte 16. mai – regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet – utfordringene er mange!

Sentralstyremedlem Karl Olaf Sundfør holdt innlegg på vegne av Mental Helse og var glad for at regjeringen jobber med å styrke rus- og psykisk helse feltet. Det er sårt nødvendig. For mens antall narkotikasaker hos politiet faller, øker behovet for behandling. I dag er hver tredje pasient i somatikken innlagt som følge av rusrelaterte problemer. Samtidig er det en betydelig økning av psykiske plager i befolkningen. Langt flere står i kø for å få hjelp. Pasientene er både yngre og sykere enn før.

I tillegg pålegges kommunene stadig mer ansvar uten at det følger med øremerkede midler. Det gjør at kommunene ikke har mulighet til å forebygge eller få inn den nødvendige kompetansen. Mental Helse mener at nettopp ved å forebygge psykiske helseplager, vil man også forebygge mot skadelig rusmiddelbruk. Effekten av forebygging er høyest blant unge, hvor flertallet av rus- og psykiske helseproblemer oppstår.

Headspace til Norge?

Mental Helse jobber for tiden med å etablere Headspace, etter den danske modellen, i Norge. Headspace er en lokal lavterskeltjeneste, for unge mellom 12 til 25 år. Her kan de søke rådgivning og samtaler om ulike problemer, også rus.

“Mer lavterskel og forebygging er nødvendig for å få ned skadelig rusmiddelbruk”, sa Karl Olaf. Og fortsatte: “Minst like viktig er det at de som har utfordringer i dag, får tilgang på tjenester som har tid og kompetanse til å yte nødvendig helsehjelp. Virkeligheten er at kapasitet, kompetanse og tjenestetilbud i stor grad varierer mellom de ulike kommunene. Oftest er den mangelfull.”

Personer med rus- og psykiske helseutfordringer har vesentlig kortere levetid enn øvrig befolkning. Mental Helse mener at det er sterkt behov for mer kompetanse i helsetjenesten innen komplekse traumer i utredning og behandling. Og det må satses tungt på tverrfaglig samhandling.

Karl Olaf avsluttet med en klar oppfordring:
“Jeg ber dere om å øremerke penger til forebygging og behandling. Hvis ikke forsvinner alt med i dragsuget i kommune- og helsebudsjettene, slik det ofte gjør.”