Vår nye arbeidshverdag – eller …

Det handler om manglende forutsigbarhet, noe av det verste vi mennesker opplever. Det handler om tilpasningsevne, noe vi mennesker gjentatte ganger viser at vi evner. Og det handler om oss som enkeltmennesker, hvordan vi blir påvirket i de rollene vi innehar; i familielivet, i det sosiale livet og i arbeidslivet.
Vi skal først se litt nærmere på arbeidslivet i denne artikkelen; hvilke erfaringer vi på Arbeidslivstelefonen har gjort oss.
Den nye hverdagen begynte 12. mars. Fra å ha levd livene våre som vanlig dagen før, til dagen da myndighetene bestemte at landet skulle lukkes ned. Alt dette grunnet Coronaviruset.
Verden ble stille, skoler ble stengt, de som kunne jobbe hjemmefra skulle gjøre det, og de som hadde samfunnskritiske jobber, måtte stille på arbeidsplassene for å holde hjulene i gang. Alle gjorde så godt de kunne. Fulgte smittevernrådene. Og noen var hjemme uten jobb.
Bedrifter måtte permittere, og Nav fikk inn et rekordhøyt antall dagpengesøknader, totalt 308.607 fra 9. til 29. mars, mot 8.657 samme periode året før. Det innebar at ting ville ta tid.

Arbeidslivstelefonen i Coronatiden
Man skulle tro at Arbeidslivstelefonen ville bli nedringt i denne fasen. Men nei, trafikken på telefonen var på det jevne. Spørsmålene og historiene kom etter hvert, om hvor galt det kan gå med manglende informasjon, om tilfeldigheter i hvem som tas ut i permittering, og senere; hvem velger hvilke som først skal på jobb igjen når bedriften åpner.
Også ledere kontaktet oss om ansatte som ikke kunne komme seg på jobb da de var corona-fast i hjemlandet. Hvem skulle da betale lønnen?
Det har ikke manglet på informasjon. Myndighetene, nettavisene, LO og NHO etablerte raskt informative nettsider. Mange av dem som kontaktet oss fant likevel ikke svar på disse nettsidene, eller de stolte ikke på at det de hadde funnet ville gjelde for dem. Vi hjalp dem med å finne fram.
Vi opplevde også at spesielt de nyansatte slet med hjemmekontor. De fikk med seg en PC og ble flyttet hjem før de hadde hatt mulighet å bli kjent med leder eller kollegaer, eller hvilke arbeidsoppgaver det ble forventet at de skulle utføre. De vegret seg for å «mase» på ledere for å få jobboppgaver eller hjelp.

Tøff høst
Arbeidshverdagen vår har en stor plass i våre liv. Dette gjelder både arbeidstakere og arbeidsgivere. Hvordan vi har det på jobb, innvirker sterkt på hvordan vi har det i livet vårt.
Så hvordan skal vi da gå frem for å sikre at vi alle får gjort jobben vår på en god måte?
Vi må tenke på arbeidsmiljøet, men kanskje vi må tenke annerledes på hvordan vi jobber med dette?
Idébanken har samlet et utvalg tips og refleksjoner som omhandler dette, og som kan være nyttig i arbeidet for at vi alle skal ha en best mulig arbeidshverdag fremover.
Vi på Arbeidslivstelefonen erfarer at perioden fra 12. mars har vært, og fremdeles er, veldig tøff for mange med hensyn til økonomi og trygghet. Men vi har vist at vi ér tilpasningsdyktige, og vi har heldigvis et sikkerhetsnett som fanger opp de fleste. Men høsten kan bli tøff for mange.