Ensomhet er smertefullt
Hva sier det om samfunnet vårt når grunnen til at du ringer en hjelpetelefon, er for at noen skal vite at du finnes?
Det er overlapping på Mental Helse (MH) sin hjelpetelefon. Veilederne som hadde nattevakt forteller de som skal på, om det har vært stort trøkk. Om de måtte ringe legevakta for noen. Om det har vært tunge samtaler om ting som har skjedd, som ikke burde fått skje. Eller om noen ringte bare fordi de hadde behov for å høre en stemme. Fordi de ikke har hørt en på flere dager.
«Ensomhet er like farlig som å røyke», ble helse- og omsorgsministeren sitert på i VG april 2015, noen dager etter at Folkehelsemeldingen ble lagt frem. Høie slo ensomhets-alarm, og fortalte at ensomhet er en viktig årsak til tapt livskvalitet og tidlig død.
Det er ikke uvanlig at noen ringer MH Hjelpetelefonen for å fortelle at de har stått opp. Og så ringer de kanskje igjen litt senere på dagen, for å fortelle hva de skal ha til middag. Og på kvelden ringer de kanskje for å snakke om noe de har sett på TV eller utenfor kjøkkenvinduet, eller for å dele gleden over at de endelig skal få besøk av noen.
Vi kaller det gjerne for «hverdagsprat», og den delen av grafen på questbacken vår økte med flere tusen fra 2014 til 2015.
- Ensomhet er Norges «usynlige» folkehelseproblem, sa statsråden ifølge VG.
Den er ikke så usynlig for oss.
78 prosent av de som ringte MH Hjelpetelefonen i fjor, fortalte at de bodde alene.
Men du kan være ensom selv om du er gift eller samboer. Du kan være ensom selv om du er noens datter, sønn, bror, søster, far eller mor. Konflikter og relasjonsproblemer i familien kan gjøre at du føler deg helt alene i verden. Ensomhet er mer enn å være fysisk alene.
Antall henvendelser til MH Hjelpetelefonen om ensomhet økte med 73 % fra 2014 til 2015.
Ensomhet er smertefullt. Når du er ensom, er det ikke rart om det etter hvert dukker opp tanker om hvorvidt du har noen verdi for andre mennesker.
Du kjenner på ensomhet når du er pensjonist og bor alene, og de voksne barna dine slenger innom med en blomst og ønsker deg god sommerferie. Før de reiser av gårde på hytta i tre uker, uten å ønske ditt selskap på turen.
Du kjenner på ensomhet når venninna di aldri har tid til å møte deg, men poster bilder på sosiale medier av kafébesøk og treningsøkter der hun er sammen med andre venninner. Venninner som du også pleide å være sammen med.
Du kjenner på ensomhet når kollegaene dine som du har jobbet sammen med over mange år, snakker hyggelig sammen i lunsjen og deler latter og gode minner om den siste vinkvelden eller fotballkampen. Den du ikke ble invitert til.
Du kjenner på ensomhet når du er student i en ny og ukjent by, og ser at alle andre takler eksamenskjøret bedre enn deg. Og ikke ble du invitert på festen, heller.
Du kjenner på ensomhet når du er omgitt av mennesker, men har ingen å dele dine opplevelser og historier med. Når ingen andre enn du selv hører tankene dine.
Ensomhet er klumpen i halsen og det hule, mørke stedet i brystet. Ensomhet er grunnen til at du ikke står opp fra senga selv om fuglene synger og sola skinner. Ensomhet er å være uendelig trist.
MH Hjelpetelefonen er en telefon både for de umiddelbare krisene, og for de krisene som stille vokser seg store. Tanker om å avslutte alt kan være tilstede en god stund, før handlingen følger. Derfor bør veiledere på en hjelpetelefon ha tid til å lytte. For vi vet at hverdagspraten kan vare i hyggelige tjue minutter, før de altfor tunge tankene blir sagt høyt.
Veilederne på MH Hjelpetelefonen vet hva de skal gjøre og si, om du som ringer står på kanten av ei bru. De vet hvordan de skal lytte til deg som ringer fordi det er fellesferie, og neste time hos psykologen ikke er før i slutten av august. De vet hvordan de skal være en fortrolig fremmed for deg som har vonde hemmeligheter. De vet hvordan de skal ha den gode samtalen med deg som ikke har noen andre i hele verden å snakke med.
Veilederne på MH Hjelpetelefonen har den type kompetanse som du bare kan få når du er fast ansatt og arbeidsgiveren din legger vekt på at du jevnlig skal ha både faglig oppfølging og veiledning med psykolog.
Vi mener dette er grunnlaget for en kunnskap og erfaring, som får anerkjennelse utenfra. Fra hjelpeapparatet som skriver i IP-en at pasienten bør ringe 116 123. Fra legekontorer, psykologer, hjemmesykepleie, politi og legevakt som deler ut vårt nummer. Fra NRK, som på forhånd spør om MH Hjelpetelefonen kan oppbemanne, før de i en hel uke viser programmer om ungdom og psykisk helse. Fra våre kollegaer i telefontjenester som ikke er døgnåpne hele året, og som henviser til MH Hjelpetelefonen på telefonsvareren sin.
Det er vår erfaring at fast ansatte gir innringerne trygghet, kontinuitet og stabilitet. Det ser vi, fordi de ringer igjen. Fra første januar til første juli registrerte vi 76 390 anrop til MH Hjelpetelefonen, en økning på 23,82% fra samme periode i fjor. 70 969 av disse anropene, var fra numre som har ringt oss før (Innringerne er anonyme for MH Hjelpetelefonen. Statistikken blir hentet fra Ice.net).
Man tenker at ensomhet kan forebygges ved at mennesker møtes og blir kjent. Da må møteplasser være geografisk tilgjengelig og universelt utformet. Men hva med dem som ikke har noen «å gå dit med»? Hvor lett er det å oppsøke et nytt sted fullt av fremmede mennesker, helt på egenhånd? Hva hvis du har utviklet sosial angst? Vår erfaring er at det ikke er lett å innrømme at man er ensom, verken overfor seg selv eller andre. MH Hjelpetelefonen er for mange det første skrittet på veien ut av ensomheten. Telefontjenestens mange tilbud er tilgjengelige møteplasser der du er anonym, og samtidig omgitt av tryggheten ved å fysisk være i eget hjem.
Vårt motto er: «Hver gang en smerte deles med noen, mister den litt av sin kraft».
Det er gratis å benytte seg av MH Hjelpetelefonens dialogtilbud. Men per i dag har ikke MH Hjelpetelefonen nok midler til å møte det økende behovet vi opplever, og må stadig tenke nytt for å kunne være der for dem som trenger oss. Vi klarer så vidt å holde svarprosenten på det jevne. Men over halvparten av innringerne, får ikke svar.
Det vi lurer på, er hvem de snakker med da.
Denne teksten er tidligere publisert i Telemarksavisa og på Dagsavisen.no/nyemeninger.