Allerede fra oktober har mange som kontakter hjelpetelefonene fortalt at de gruer seg til årets julehøytid på grunn av covid–19. Mange lurer blant annet på hvordan muligheten blir for å treffe familien.

Barna er utsatt
Psykologspesialist Tore Wingestad ved UNN Narvik.sier at ekstra mange vil oppleve en vanskelig jul i år.
– Pandemien har gjort “trange” hjem enda trangere. I familier hvor det har vært problematisk i utgangspunktet, har det blitt enda verre etter pandemi–utbruddet. Voksne som ikke klare å håndtere negative følelser ruser seg ofte, og da blir det ekstra ille for de yngste.
For mange barn blir hjelpetelefoner den eneste hjelpen, et tilbud som i perioder er så sprengt at mange ikke når gjennom. Dette er en tragisk konsekvens av nedstengningen av samfunnet, sier Wingestad.

Også voksne sliter
Psykologspesialisten sier at han har hatt pasienter som allerede i april–mai begynte å grue seg til jul. På høsten har dette økt på.
– Vi har ikke noe statistikk på dette, men i familier hvor alkohol har vært en del av juletradisjonen, er det sjelden at noen har gode minner. Og da snakker vi ikke om en akevitt til ribba, men om å bli overstadig beruset. Er det barn til stede kan det bli ekstra ille, og de negative opplevelsene går i arv. Det er en meningsløs tradisjon å drikke så mye i jula, fordi konsekvensene kan bli så alvorlige, sier han.

Positiv ensomhet
Det er ikke alle som sliter selv om de blir alene i julehelgen. Psykologspesialisten sier at det å være enslig ikke er det det samme som å være ensom.
– Noen trives i eget selskap og kan kose seg riktig så godt aleine i jula. Da slipper man mange bekymringer og stress, ikke glem det, sier Wingestad.
Hvis man er ensom, minner han på at det flere steder finnes arrangement for enslige i nettopp denne tiden.

Den beste og verste tiden
For dem som sliter, tærer det på kreftene med mange dager aleine i jula.
– Man bruker mye tid og krefter på å glemme dårlige opplevelser. Jula er et bombardement av alt som røsker tak i hukommelsen, som lyder og musikk, lukter, smaker og billedlige stemninger.
Dette blir overveldende, og mange kjenner på depresjon og angst. Blir jeg aldri ferdig med dette? Følelser av avmakt og at man ikke har noe sted å gjemme seg dukker opp.
– Det er ikke mulig å avlyse jula hvis man ikke barrikaderer seg i en bunker, sier Wingestad. Allerede i september begynner mange butikker å fyre opp under jul.
For mange er jula den beste tiden, og det skal de også få kunne kjenne på uten å få dårlig samvittighet. Det er ikke deres feil at ting har blitt som det har blitt for andre. Samtidig må man respektere hverandre og finne kompromisser, selv om det er en løsning ingen er helt fornøyd med. Det er allikevel bedre enn at den ene parten plages hardt, råder psykologspesialisten.

Forebygge julekrangelen
Det er fullt mulig å forebygge dårlig julestemning i parforhold og familier. For å få det til må man være åpen med hverandre og legge kortene på bordet for hverandre. Agendaen kan være “hva er et akseptabelt kompromiss for meg”? Selv om noen hater jula, synes det også å være en forståelse for at andre igjen gjerne vil ha sine gode juleminner.
– For å være helt konkret, kan det for eksempel handle om hvor mye det skal pyntes i heimen. Må det se ut som Disneyland? Eller holder det kanskje med noen fjøsnisser strategisk plassert i stua. Må julemusikken stå på hele tiden? Eller er det greit at det doseres ut med en time eller to i løpet av dagen. Så enkelt kan det faktisk gjøres, sier han.

Ingen slipper unna
Noen ganger må man faktisk stålsette seg hvis man ikke beleirer seg på ei isolert hytte eller reier til et land uten så dramatiske juletradisjoner.
– Vær åpen, si til de nærmeste hvordan ting er, at man faktisk ikke har lyst til å være i juleselskaper, og at dette ikke må tolkes som vondvilje og vranghet, anbefaler han.
De aller fleste vil vise forståelse for dette, sier han med ønske om ei god jul.
– Vi slipper ikke helt unna, avslutter Tore Wingestad.