Selvfølelse vs selvtillit
Jeg vil hylle alle de som nå går til krig mot kroppspress og de influencerne som påvirker manges selvfølelse negativt.
Å belyse komplekser som ikke tidligere var en del av bevisstheten vår, og fronte dette bredt på sosiale medier, vil ikke jeg si er verdiskapning i det hele tatt. Bortsett fra for dem som teller likes, shares og sponsorkroner.
Jeg blir både provosert og forbanna når slike mektige folk skal kunne gjøre hva enn de vil, uten at det får konsekvenser. Forstår de ikke hvor mange som ser opp til de? Forstår de ikke makten de har over gutter og jenters selvfølelse? Forstår de ikke at de er rollemodeller for veldig mange?
Forstår de ikke at de er med på å skape et samfunn hvor flere og flere sliter psykisk?
Selvfølelsen blir sterkere når du:
• setter grenser ovenfor andre
• klarer å si nei
• tar deg selv på alvor
• gir deg selv omsorg
• viser at du er sjef i ditt eget liv
• viser økt selvrespekt
• kan romme alle følelser knyttet til deg selv
Selvfølelsen blir dårligere når du:
• ikke setter egne grenser
• viser lite omsorg for deg selv
• ikke tar deg selv på alvor
• ender opp med skamfølelse fordi du ikke gir deg selv kjærlighet
• tenker at du må prestere noe for å fortjene kjærlighet
• overlater til andre å bedømme hvor verdig du er
Selvtillit er ikke selvfølelse
Selvtillit handler enkelt forklart om hvor stor tillit du har til deg selv, når det kommer til å mestre forskjellige situasjoner i livet. Satt på spissen, handler det om hvor godt du opplever at du presterer i livet. Det handler om human doing, ikke så mye om human being.
Et godt måleinstrument for prestasjoner i livet har dessverre blitt likes, shares og sponsorvilje. Det sier derimot ikke noe om hvor god selvfølelse du har, som er en mye viktigere verdi å verne om. Det synes jeg dessverre at mange bloggere og influencere overser. På det verste går de til og med til krig mot seg selv og den dårlige selvfølelsen, og plastrer over det stadig mer åpne såret med en god selvtillit. Som likevel er bygget på overfladiske verdier som likes, shares og sponsorverdi.
Nok er nok!
Når man driver en bedrift så har man et ansvar! Man har et ansvar ovenfor de som gir bedriften næring. Man har et ansvar for hvordan bedriften fremstår og hvilke verdier den formidler – uavhengig av penger. Man har et ansvar for å skille mellom bedrift og privatliv – i den grad det er mulig. Og spesielt når privatlivet ditt med alle mulige utenkelige komplekser påvirker andre negativt.
Meningen med dette innlegget er ikke å gå til personangrep på noen, men å peke på det ansvaret influencere har, og hvordan de kan påvirke andres selvfølelse negativt.
Misbruk av makt
For hva er egentlig budskapet her? Hvis du føler deg misfornøyd med noe på kroppen din, så er operasjon den beste løsningen?
MIND OPENER! Så enkelt er det ikke. Den permanente tryggheten og kjærligheten til seg selv vil aldri komme. Den vil bare forsvinne lenger ute av syne. Og jaget etter en ny operasjon eller å søke mot det «perfekte» vil komme igjen og igjen. Man er i en konstant krig mot seg selv, istedenfor å lære å elske seg selv. Og man blir aldri fornøyd.
Selvfølelsen kommer innenfra, og det er der jobben ligger. Det er der den permanente endringen vil kunne skje. Det er der du vil bli styrket som menneske og finne lykken i å være deg. Vi er gode nok som vi er.
God nok vs perfeksjon
Forstå meg riktig. Om noen vil operere seg, eller endre permanent på utseendet sitt, så skal ikke jeg sitte som en dommer og bestemme at dette skal du ikke gjøre. Vi gjør som vi vil. Poenget er at når mennesker med så mye påvirkningsmakt skaper et «positivt» fokus om at dette er løsningen, da er det noe som er virkelig galt! Jeg vil ikke sitte på gjerdet å se at de bryter ned mennesker mentalt med denne «åpenheten» – ofte kamuflert som en egoistisk jakt etter penger og ukritisk oppmerksomhet.
Det verste er at mange av disse influencerne fortsatt sliter med komplekser, tross operasjon etter operasjon. Noen går så langt at de til og med fjerner det de har puttet inn fordi de ikke er fornøyde allikevel. Hva forteller det oss? For å si det sånn: Ikke bare ble Michael Jackson til slutt seende ut som en zombie, men selvfølelsen hans må omtrent ha vært død.
Perfeksjon eksisterer ikke
Veldig mange sliter med selvfølelsen. Og det tar ofte lang tid før den blir bra. Jeg har slitt selv, og gjør det nok fortsatt til en viss grad. MEN den har blitt bedre, og jeg er mye tryggere på meg selv. Jeg er stolt av den jeg er! Og det er en permanent følelse fordi jeg har jobbet innenfra.
Skal man dyrke det indre monsteret sitt, eller skal man prøve å temme det? Jeg velger å elske meg selv. Jeg velger å være fornøyd med hvordan jeg ser ut. Jeg velger å få makt over mine tanker. Jeg velger å bli den beste utgaven av meg selv, og akseptere når jeg ikke er det. Jeg velger å jobbe hardt for min selvfølelse for det vil jeg aldri angre på!
Hat, hets og drapstrusler er på ingen måte akseptabelt. Uansett hvor uening eller provosert man blir. Det bør man holde seg for god for. Det er synd og skammelig at noen tyr til slike virkemidler. Vær konstruktiv og saklig.
Ønsker dere alle en fin dag videre. Ta vare på hverandre.