Pusten som redskap i en krevende tid

Nå befinner vi oss i en krevende uavklart koronasituasjon. Vi kjenner sterkt på det tyngende mentale teppet som den spesielle krisen legger over oss alle.

Du har nok kjent den du også. Stresspusten. Den overfladiske pusten som river og sliter i brystet. Du kjenner brystkassen heve og senke seg. Hektisk. Det føles som om du ikke får nok luft, uansett hvor mye du puster.

Selv når du har en rolig stund kan du kjenne at pusten går mest gjennom brystregionen. Tankene surrer. Bekymringene står i kø. Det verker i musklene i brystet. – Hvordan kan det ha seg at en smertefull pust etablerer seg så standhaftig når vi står i tunge ting?

Rett nedenfor lungene ligger muskelen diafragma. En stor pustemuskel. Mange i vår vestlige kultur har et stillesittende arbeid, datarelaterte oppgaver, ispedd en god dose stress og mas. Både i jobb og på hjemmefronten. I en hektisk og travel hverdag blir diafragmamuskelen understimulert.

Fremoverbøyd holdning, spente nakkemuskler, stive hofter og stiv korsrygg hemmer diafragmas bevegelse. Over tid blir muskelen stiv og lite bevegelig. Dette medfører at vi hovedsakelig puster via brystet, og at pusten vår ikke kommer godt nok ned i mageregionen.

Ved å rette fokus mot å puste godt og dypt, vil vi over tid kunne påvirke diafragma til å bli smidigere og mer avspent. På den måten kan pusten bevege seg lettere ned i mageområdet, og opp igjen. Hektisk overflatepust vil få avlastning.

Det tar tid å endre et langvarig innarbeidet pustemønster. Det er ikke gjort over natten. Første steg, for de aller fleste av oss, er å bli oppmerksom på egen pust. Hvordan puster jeg nå? Puster jeg gjennom lungene og brystet, eller kan jeg kjenne pustebevegelse i magen? Kanskje veksler jeg mellom å puste både i bryst og mage?

En voksen person trekker pusten 15-20 ganger i minuttet. For hver gang vi puster inn, kommer oksygen inn i lungene. Blodet transporterer oksygen fra lungene, og ut til alle cellene i kroppen. Oksygen tilfører liv og energi til de ulike cellene i kroppen, mens karbondioksid sørger for at avfallsstoffer fraktes ut.

Oksygen er kroppens energikilde. Kilden påvirkes når pusten vår blir redusert, svak eller hemmet. Ved hemmet pust oppstår et lavt innhold av oksygen i blodet. Dette gir cellene dårlige leveforhold. Når cellene får lite næring, påvirkes også leveforholdene for vev og muskler i kropp og hjerne.

Å puste godt og dypt er derfor en lønnsom investering i egen helse. God pust kan forebygge sykdom. Bevisst bruk av pust gjennom øvelser, har en helsebringende effekt. Vi tilfører kroppen energi og nye krefter.

Ved utpust frigjøres spenning. Når vi frigjør spenning kan vi oppleve at vi slapper bedre av. Gjennom pusten oppstår en fysisk avspenning som gir kroppens muskler en nødvendig og velfortjent pause. Vi benytter ro-ned-pedalen.

Hvorfor forteller jeg deg alt dette? Pusten din er viktig. Jeg vil du skal vite hvorfor den er viktig. Å bli kjent med egen pust gjør deg bedre kjent med deg selv. Å være i egen pust er den enkleste og det mest tilgjengelige redskap vi har for å være tilstede. I deg selv, og i den livssituasjonen du er i.

Vi kan ikke være i forrige pust. Vi kan ikke være i neste pust. Kun i akkurat dette pust er vi helt tilstede i oss selv.

Noe av det viktigste vi kan gjøre for oss selv når vi står i stress, sykdom eller andre krevende livssituasjoner, – er derfor å puste.

Ulike øvelser kan hjelpe oss med å komme i kontakt med, og utvikle pusten. Jeg deler gjerne en av dem med deg. Øvelsen er enkel, og kan gjennomføres hvor som helst. Sittende eller liggende. Pusteøvelsen kan gjøres daglig, eller så ofte som du finner rom for det. Øvelsen kan være en fin måte å bli oppmerksom på, og kjent med egen pust. Du vil erfare at pusten gradvis blir dypere, og at musklene i brystregionen blir mykere.

Du vil oppleve at skuldrene senker seg, og du får litt mer ro. På denne måten får du bedre oversikt over det som foregår i deg selv, og det som foregår rundt deg. Også når det stormer.

– La pusten være ditt nærmeste redskap i en krevende tid. Her ligger en fin pusteøvelse for deg.

(Ønsker du å dele hvordan du har det om dagen? Send ditt bidrag til psykobloggen@mentalhelse.no. Skriv «koronahåp» i emnelinjen.

Vi tar også i mot dikt og tegninger. Tegninger må være i 4:4 format og i en oppløsning på minst 1080 × 1080 piksler.
#koronahåp #ordmotkorona)