Psykologens 5 råd for å få en bedre jul

Snart er det jul igjen og julen kommer alltid like brått på oss, selv om Handelsstanden forbereder både seg og oss fra tidlig september hvert år. Kakemenn og julebrus har vært fast føde i flere måneder alt.

Selv om vi vet at julen kommer snikende og vet at den kan føre med seg ulike utfordringer kan det være greit å ta noen minutter til refleksjon over hva en selv kan gjøre for å fremheve det gode for å få en best mulig førjulstid. Derfor presenterer vi psykologens 5 råd for å få en bedre jul.

Ikke kjøp over evne

Alt i oktober bør dette være klart in mente for oss alle. Kjøpepresset og tilbudene lar ikke vente på seg. Heldigvis kan man gjøre tiltak selv om oktober er langt bak oss. Førjulssalg, siste-innspurt-salg, romjulssalg lokker kjøpekåte nordmenn til butikkene eller på nett. Forbrukerrådet gir det samme varselet hvert år: Ikke kjøp over evne. Det er et faktum at julegaver gjør mange til gjeldsslaver når vi handler oss fra sans og samling. Bare på Black Friday handler nordmenn for 11 milliarder kroner. Selv om intensjonen er god er ikke alltid fornuften til stede. Mange handler dyrt selv på salg, og mange velger kredittkortene til innkjøp og bruker dermed penger de ikke har. Dersom en ønsker en jul som ikke er preget av trange økonomiske kår bør en tenke nøye over julegavehandel og styre unna de store lokke-tilbudene. Kjøp kun det du trenger, er forbruker-økonomenes råd. Det påvirker psykisk helse i stor grad å besitte gjeld som kommer på toppen av andre lån, og forbrukslån er en stor byrde for mange mennesker. Det kan se ut som at økonomiske problemer oppleves spesielt belastende for den psykiske helsen til menn, skriver psykiskhelse.no. Mange gaver trenger ikke koste mye og kan også lages selv. Bruk heller litt tid på å finne på alternative gaver, som gode middager, en tur på kino, tid med familien og barna i stedet for å kjøpe dyre ting de ikke trenger.

Alkohol rundt barna er fy-fy

Desember måned er ofte preget av julebord og for mange høyt alkoholkonsum. Julen er forbundet med god mat og drikke, men drikke konsumeres ofte i store mengder også uten hensyn til de minste. Dersom man er forelder bør man ligge unna alkoholen når barna er våken. Nesten 1 av 10 barn i Norge vokser opp i hjem der en eller begge av foreldrene drikker for mye alkohol, viser anslag fra Folkehelseinstituttet. For mange barn kan julaften være ekstra vanskelig, skriver alkovett-organisasjonen Avogtil. Rådet er å holde alkoholkonsumet nede julen gjennom når barna er til stede. Selv om man tror at man er i stand til å ivareta barna etter en øl eller to legger barn svært ofte merke til at mor eller far har drukket og det kan være ubehagelig og utrygt for barn å se at mor og far oppfører seg annerledes. En bør helst ikke drikke noe i det hele tatt, ifølge barna selv, skriver plusstid.no. Strever du med å kutte alkoholkonsumet bør du kontakte Rustelefonen, Avogtil eller Anonyme alkoholikere.

Ensomheten er et faktum

Terapivakten.no skrev i fjor at så mange som 19 % av nordmenn har opplevd å sitte alene når julen ringes inn. Det er vanskelig nok å være alene, men julen forbindes også med skildringer av familieidyll og samhold, noe mange ikke er forunt. Har du en venn, nabo eller kjenner du noen som kommer til å være alene i julen og du har anledning til å ta dem inn er det en stor gest. Det varmer både gjesten og verten å feire sammen. Folk som sitter alene rådes til å oppsøke familiemedlemmer og slekt for å unngå å være ensom i julen. Ingen ønsker at andre skal være alene i julen, og derfor vil de gjerne åpne hjemmene sine for de som spør, skriver Terapivakten. Andre muligheter er å delta på offentlige arrangementer i lokalsamfunnet. Der kan det hende andre ensomme møtes for å dele høytiden med noen. Rådet er å gjøre litt undersøkelse før julen setter inn for fullt og kartlegge mulighetene der du bor. Da er sjansen større for at du ikke trenger å være helt alene i julen.

Fysisk aktivitet er viktig(ere) i julen

Som ledd i alle velmenende råd for god psykisk helse gjelder det kanskje ekstra mye både før og under julen at man øker aktivitetsnivået. Årstiden og mørketiden i seg selv setter ofte en stopper for mange å bevege seg utenfor døren mer enn nødvendig. Helsedirektoratet anbefaler stadig minst 30 minutters aktivitet hver dag, noe mange synder på. Dermed øker passiviteten, samtidig som vi øker inntaket av mat og drikke. Det er en dårlig kombinasjon. Fysisk aktivitet, turer, trening gjør godt både for psykisk og fysisk helse. I tillegg treffer man gjerne på andre og kan være litt sosial. For ensomme kan slike turer også dempe følelsen av å være alene og for noen kan det være løsningen på å finne en å dele høytiden med, om ikke annet enn et besøk i løpet av juletiden.

Vær litt god med deg selv

Egenomsorg, eller selvivaretakelse, er grunnmuren for god psykisk helse. Det er litt med egenomsorg som det er i en nødsituasjon på flyet: Ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre. En må være god mot seg selv for å ha overskudd til å møte andre på en god måte. En kan grovt sett dele mellom fem typer egenomsorg: fysisk, psykisk, emosjonell, spirituell, profesjonell. Eksempler på gode tiltak for egenomsorg er fysisk aktivitet, å være sosial, å le, eller lytte til god musikk, å meditere eller gjøre yoga, å ta en god matpause på jobben, eller stenge av notifikasjoner på mobil og PC for en tid. Et annet tips er å skrive ned på mange små lapper hyggelige ting du liker å gjøre, lage, spise, se, lytte til, og så videre – og putte alle lappene i en boks. Når du har behov for å være litt god med deg selv kan du trekke en lapp gjøre det som står på den. Dermed har du lett tilgang til enkle, selvivaretakende ideer som kan gjøres uten store forberedelser.