Dette er metakognitiv terapi

Rasjonale bak

Forskning viser at hvordan man forholder seg til egne tanker er sentralt i en lang rekke psykiske plager. Der kognitiv terapi er interessert i selve innholdet i tankene, er metakognitiv terapi heller opptatt av hvilken funksjon dine tanker har, og hvorvidt den mentale eller fysiske atferden den igangsetter er hjelpsomt for deg, eller ikke.

Et terapeutisk eksempel

Ett eksempel på metakognitiv i praksis kan være håndtering av overdreven bekymring.
Man ser da først etter hvilke metakognitive antakelser som trigges når bekymringstanken kommer. Bekymringstanken kan være: «Hva hvis jeg kommer til å krasje bilen». At tanken kommer er vanskelig å unngå, men når tanken kommer, vil vi, avhengig av våre metakognitive antakelser enten la den passere ganske greit, eller motsatt oppleve lite kontroll over den. Bekymringstanken kan nemlig igangsette en omfattende tankekvern dersom vi tenker at denne bekymringen er nyttig og nødvendig for oss. Våre metakognitive antakelser kan si oss at: «1. Hvis jeg ikke bekymrer meg, så kommer det i hvert fall til å skje» eller: «2. Hvis jeg bekymrer meg, så er jeg bedre forberedt dersom det skjer»

Den metakognitive terapeuten søker å avdekke hvordan du tenker om tankene dine. Deretter vil terapeuten hjelpe deg å ta stilling til og endre dine meta-antakelser, og du vil få nye verktøy slik at du slipper å kjempe for å få kontroll over tankene, men heller klarer å la dem passere.

Passer metakognitiv for meg?

Metakognitiv terapi har gode resultater på en lang rekke psykiske plager. Dersom du opplever utfordringer med følgende psykiske plager, kan metakognitiv terapi være noe for deg:

• Sosial angst
• Generalisert angst
• Helseangst
• OCD (Tvangstanker/tvangshandlinger)
• PTSD (Traumer)
• Depresjon
• Ved høy grad av grubling og bekymring

Er du usikker på hvilken behandlingsmetode som passer deg? Ta kontakt med Onlinepsykologene her.