Kunsten å føle

Sam er en helt normal fyr som nettopp har fått jobben han har arbeidet så hardt for å få de siste årene. Endelig har han blitt ansatt som bokanmelder i et av landets største bokmagasiner. Første dag på jobb klør Sam i fingrene etter å sette i gang med første bok: Den etterlengtede «Fifty spades of hay». Han sitter time ut og time inn, pløyer seg gjennom side for side med stor iver. Når han er ferdig, skriver han sin første anmeldelse ferdig på en halv time. Toppkarakter til boka. Arbeidsgleden er på topp.

Måneder går og Sam mottar stadig nye bøker som han koser seg med, fortsatt med den samme glødende iveren som har gitt ham et rykte for å skrive anmeldelser av topp klasse. Sam får mer og mer ansvar og står for de største anmeldelsene magasinet publiserer. En dag går han til postkassen for å hente sitt nyeste anmelderprosjekt. Åpner pakken. Og sukker oppgitt: «Min kamp 17» av Jarl Ove Rausbård. 1200 sider. Murstein. Sam setter seg ned for å begynne å lese, men viljen samarbeider ikke helt. I bakhodet ligger hele tiden tanken om at han heller skulle brukt tiden på å lese en bok han har lyst å lese. Han prøver å tvinge øynene bortover setningene, men konsentrasjonen er ikke på topp. Det finnes så mange bedre bøker. Så Sam legger bort «Min kamp 17» og sparer den til en annen anledning når viljen samarbeider. Akkurat nå kan den vente.

Flere måneder går og én bok på vent har blitt til mange flere. Skapet er fylt opp med halvleste bøker, noen hvor kun innledningen er lest kjapt gjennom, noen hvor Sam har hoppet til slutten av boka for å prøve å skrive en anmeldelse basert på den, og noen bøker han ikke har orket å forholde seg til en gang. Sam leser kun de bøkene han selv ønsker å lese og som føles bra å lese. Tidsfrister går ut, men Sam legger ikke merke til det og vifter det bort til å bli en «blind spot». Skapet fylles nærmere og nærmere bristepunktet.

Måneder nærmer seg et år og en dag mottar Sam et brev i posten. En advarsel. Magasinet han skriver for har lagt merke til at flere anmeldelser ikke er levert. De advarer han om at dersom han ikke leverer fortløpende anmeldelser av bøker som har blitt liggende over fristen, vil han måtte motta bøkene på egen regning. Grovt regnet blir det 12 000 kr i løpet av det halve året han har gjemt bort bøker. Sam trekker på skuldrene, tenker ikke over det og går opp til loftet for å sjekke om dette er så big deal. Han åpner skapet. Plutselig åpenbarer kaoset av bøker han har gjemt bort seg foran ham. En følelse av hjelpesløshet faller over Sam: Dette er alt for mye! Sam bestemmer seg for at dette er noe han ikke orker nå. Han stenger igjen for kaoset, setter en lås på skapdøren og fortsetter som før: Går ned og setter seg med en fersk bok fra yndlingsforfatteren sin, Bo Fresrød. Men Sam klarer ikke helt å slappe av og nyte boka. Hele tiden kjenner han ubevisst hvordan bøkene presser skapdørene utover og gjør låsen mer og mer spent.

Det neste Sam opplever er å få skrivesperre. Han forsøker halvhjertet å sette sammen en anmeldelse av boka «Tyv», men vingler hele tiden mellom hva han egentlig synes om den. De neste anmeldelsene som publiseres i hans navn får kritikk for å være sjellfattige, sprikende og at anmelderen prøver for hardt. Ikke et eneste terningkast over 4 har blitt gitt den siste måneden.

Ny faktura mottas. Nye bøker kommer i posten, men nå orker ikke Sam å lese noen av de bra bøkene en gang. I stedet setter ham dem inn i skapet. Og når dagen til slutt kommer hvor en haug av bøker raser ut fra et overfylt skap han er i ferd med å fylle til randen med enda en bok det ikke er plass til, knekker Sam sammen. Febrilsk prøver han å skyve dem inn i skapet igjen, men en hylle har kollapset, og alt ramler ut. Blant et hundretalls bøker, både gode og dårlige, legger han seg ned på gulvet og gråter blant alt kaoset som har eksplodert ut fra døra han prøvde å låse igjen.

De neste dagene ligger bøkene uberørt på gulvet. Kaos. Sam prøver å få system, men skjønner ikke hvor han skal begynne eller hva han skal gjøre for å få det til å bli bedre. Plutselig er all gnist ute av ham: Han vet ikke hva han vil eller hva han liker lenger, han vet knapt om han liker bøker i det hele tatt. Kanskje har han bare lurt seg selv? Kanskje har denne «lidenskapen» hans bare vært noe han har forestilt seg, men egentlig aldri likt? Tusen unødvendige tanker tømmer hodet til Sam for alle de nødvendige tingene han kanskje burde tenke på. Det eneste som står igjen er forvirring.

Sam prøver å si til jobben at han er i rute, men begge parter vet at det er en løgn. Han klarer ikke å holde hodet over vannet lenger. Gang på gang prøver han å rømme fra kaoset ved å sette seg med en av sine favorittbøker og skrive en glad anmeldelse basert på den, men det blir ingen langvarig løsning. Regninger blir til lån og jobben gir ham en siste sjanse: Rydd opp eller finn noen andre å jobbe for. Sam vet hva som må gjøres og hvilket arbeid som ligger foran ham. I skapet ligger flere hundre bøker han har sluntret unna, som han blir nødt til å grave ut og lese seg gjennom. Han har nå to valg: Gi opp og la dette ligge der og angre på det resten av livet, eller gjøre et forsøk på å lese gjennom alt han har stengt inne.

Sam begynner med en av bøkene som ligger på gulvet. Han trekker tilfeldig en opp fra gulvet. Setter seg i stua. Side 1. Tankevrimmel. Selvdisiplin. Side 2. Ønsker om å legge den bort og gå videre til en bedre bok, rømme fra skapet. Side 3. Side 3 på ny. Side 3 fem ganger til. Slik fortsetter krigen gjennom hele boken. Sam tvinger seg gjennom side for side i konflikt med seg selv. Men til slutt blir han ferdig og blir nødt å skrive en anmeldelse. Først en setning. Så neste. Så en ny. Det hele føles poengløst, det føles ikke ekte. På papiret foran seg ender han opp med en anmeldelse som han ikke er fornøyd med og ikke vet om er det han egentlig mener, men han sender den inn likevel. Og fortsetter på neste bok.

Slik blir det de 30 neste bøkene. Sam vurderer å gi opp. Hver eneste dag. Han aner ikke hva han driver med og han aner ikke om det er verdt det. På bok 31 setter han seg likegyldig på pulten for å lese. Tidligere den dagen har han satt alle bøkene i skapet i et alfabetisk system, slik at han får bedre oversikt og kan ha større orden. Og der! Plutselig – i ti minutter – merker Sam at han har sittet fullstendig oppslukt av denne nye boka. 20 sider hvor han har sittet fascinert og langt inni et annet univers. Et glimt av håp. Selv om de resterende sidene av boka blir like håpløse som tidligere bøker, har Sam merket en endring. At han er tilbake. Han finnes fortsatt der inne. Langt der inne.

Blant bøkene i skapet finner Sam masse dritt. Dritt som han egentlig ikke vil lese, men som han vet at er nødvendig. Han skriver ærlig i anmeldelsene, dette var noe dritt. Men i motsatt ende finner han skjulte skatter han aldri hadde funnet dersom han ikke var bokanmelder. Fantasibøker hvor han blir rørt til tårer, spenningsromaner han har mistet nattesøvnen av, karakterer han har blitt glad i og karakterer som han hater. Anmeldelsene begynner så vidt å sprudle igjen. Han merker at skrivemåten hans har fått et nytt perspektiv. Han forstår gradvis litt mer. Fortsatt finner han seg selv i å legge bøker fra seg halvveis, men i motsetning fra før, plukker han dem opp igjen og tar opp tråden etter en liten stund.

Sakte, men sikkert, tømmes skapet og til slutt står Sam overrasket foran et nesten tomt skap. Helt innerst, bortgjemt i et hjørne, står en nedstøvet bok som muligens var en av de første han gjemte bort. Sam strekker hånda nølende fram, tar tak i permen og henter den ut. Støvet får boka til å virke kjedelig og gråtonet, så Sam er på nippet til å legge den tilbake. Likevel er det noe som pirrer nysgjerrigheten hans. Han tørker bort støvet med håndflaten. På framsiden av boka lyser nå bokas tittel mot ham. Under støvet gjemte det seg regnbuens farger som sentrerte seg rundt tre ord på midten av siden: «Kunsten å føle».

Har du stengt mange bøker inn i skapet?