Anoreksi hos jenter med Asperger – de halve, hele menneskene

Av Helene Larsen

Jeg setter meg ved tastaturet. Jeg har noe å fortelle:

1. Se meg, uten å henge deg opp i anoreksi!
2. Godta meg som jeg er, med Anoreksi og Asperger!
3. Se bort! Jeg trenger å være alene.
4. La meg være! Jeg trenger rom til å bare være – som jeg er. Det er så krevende når alle ser på meg og kanskje vil forandre meg. Vil du forandre meg? Jeg spør og spør. Er du sint? Jeg er på repeat.

Svenske forskere har funnet at 18 til 23 prosent av tenåringsjenter med anoreksi også har tegn på Aspergers syndrom. Norske undersøkelser har vist at 2 av 10 av Anoreksijentene og -damene har Asperger i bunnen. Jeg er en av disse.

Tenk deg at du våkner om morgen. Du vet ikke hva dagen vil bringe. Den følelsen er uutholdelig for meg. Jeg må vite hvordan dagen ser ut. Jeg må vite akkurat hva jeg skal spise og når. Derfor er det det samme minimale hver eneste dag, til nøyaktig samme klokkeslett. De dagene tidene må flyttes på, kjenner jeg en angst.

Kan du tenke deg hvordan det er? Å spise det samme dag ut og dag inn? Jeg liker det. Jeg trenger det. Uten, mister jeg grepet på hvordan jeg skal være. Jeg vet rett og slett ikke hvem jeg er. Vet du hvordan det er å være en fremmed inni sin egen kropp? Jeg tror det er slik jeg kan beskrive det – som å være en man ikke kjenner, inni kroppen til personen som har fått navnet Helene.  

Anoreksien er lettere å oppdage enn Asperger hos damene, nettopp fordi den er synlig utenpå mens Asperger er det usynlige, sosiale handicappet. Det er annerledes med de som har andre spiseforstyrrelser som bulimi, tvangsspising og lignende, og en mer normal vekt. Da blir ofte ikke spiseforstyrrelsen så tydelig og lett å lese som jeg er en åpen bok. Lukk meg igjen så Asperger blir sett!

Ta imot meg med åpne varmer. Gjør meg trygg. Jeg vil rope. Anoreksi er det høyeste et menneske kan rope om mat en ikke vil ha. Jeg fikk anoreksidiagnosen min i 2007 etter å ha vært diagnostisert med mindre spesifikke spiseforstyrrelser, mens Asperger ble jeg diagnostisert med først i 2014. Var du med på reisen min? 

Familien min var det De så meg bli tynnere å tynnere og at klærne falt av den magre kroppen. Hver gang de så meg, var jeg stadig svakere. Inni meg var jeg sterk. Jeg hadde noe jeg hadde kontroll over. Det ironiske er at jeg virkelig ikke har kontroll over anoreksien, det bare kjennes slik. 

Kroppen minskriker av sult, men jeg er ikke sulten. Mange med Asperger syndrom kjenner ikke så lett at de er sultne eller får vondt/slår seg.

Jeg ser på legen. Han sitter i stolen og ser på meg. Jeg må opp i vekt nå, men vi sier det ikke høyt. Det handler om en felles forståelse av at dette er fryktelig vanskelig. Til tross for at de forstår, kan de ikke se på at jeg dør. Derfor må jeg spise. Minimalt, til faste tider og hele tiden innenfor det forsvarlige, for legene og hjelpeapparatets skyld. Henger du med?

Jeg har vært gjennom sondeernæring og intravenøst. For å ha en relasjon til behandlerne mine, fungerer det bedre at jeg spiser selv. Men vi beveger oss hele tiden i grenseland og vi må diskutere om jeg skal spise et knekkebrød mer eller om jeg kan slippe å øke. Slike små endringer, er nemlig veldig store for meg.

Det handler om en konstant angst for å ta fysisk plass. Det handler om en frykt for å ikke vite hvor ens egen kropp slutter og begynner. Det handler om tall jeg kan måle, som vekt i kg, vekt i pund og BMI. Jeg samler på tall. Teller du meg? Jeg er én! Én dame med Anoreksia Nevrosa og Asperger syndrom. Jeg er likevel bare meg som prøver å opplyse om at ting henger sammen og ofte har personer med Asperger andre tilleggsvansker og/eller diagnoser.

Vi kan ikke se på anoreksien isolert, da vil jeg føle meg undervektig forstått. Jenter med Asperger syndrom har behov for å få hjelp til å akseptere seg selv som en verdifull person, med eller uten et vektproblem. Asperger sitter på innsiden, kroppen på utsiden.

Helene Larsen er skribent, pasient, ufør og tidligere journaliststudent. Erfaring med psykiatri fra innsiden og ønsker å opplyse om Asperger syndrom. Hun har også egen blogg: aspergerinformator.com