NOK er NOK !
Til ledelsen i Sykehuset Innlandet – ang. sak 080-2018 SI mot 2022.
Takk for en innholdsrik uke, siden vi arrangerte felles konferanse på Verdensdagen for psykisk helse 10.10, har vi igjennom media fått informasjon om den ene endringen etter den andre. Flott at dere var så RAUS at dere slapp bombene nettopp denne dagen.
Jeg vet ikke om dere forstår hvor viktig MEDvirkning er i slike prosesser? Det ble etterlyst av de ansattes representant og Brukerutvalgets representant under styremøtet i dag. Om en skal lykkes i slike krevende prosesser må medvirkningene på plass før mål og vedtak fattes.
Vår demonstrasjon under styremøtet ville kanskje ikke vært nødvendig om vi i Mental Helse hadde blitt tatt med i den prosessen dere har hatt en stund nå.
Jeg har vært med i systemet lenge og vet at kuttene vil ramme mange pasientgrupper, men MH sitt område er psykisk helse og rus, det er derfor det vi ytrer oss om. Vi har jobbet hardt i mange år for å få et best mulig tilbud til vår gruppe og nå måtte vi virkelig markere at dagens vedtak ikke er en ønsket retning for oss.
Jeg vet at beslutningen om Kongsvingers overflytting til Ahus ikke var deres ønske – jeg vet at befolkningsgrunnlaget går ned – jeg vet at Samhandlingsreformen lå utenfor deres beslutningsfelt. Summen av dette gjør det enda vanskeligere å sørge for gode og likeverdige helsetilbud for oss innbyggere i Innlandet.
Argumentene som tidligere er brukt virker å måtte vike nå:
BUP på Sanderud – robuste fagmiljø og trygge omgivelser.
DPS’ene – helhetlig tilbud nær der pasienten bor.
Når det kommer til nedtaket innen TSB, så ligger det i kortene at særtilbudet til kvinnene skal bort. Det er synd, de trenger å bygge rusfrihet og identitet i sammen med andre jenter. I disse #metoo tider – så trenger jeg vell ikke gå i detaljer på det området.
Kvinner trenger å bygge rusfrihet og identitet i sammen med andre jenter.
Jeg ser jo at dere i SI tar Samhandlingsreformen på alvor – problemet er bare at kommunene ikke er like raske i omstillingene, der settes gruppen psykisk helse ganske langt bak i prioriteringene til budsjettbehandlingen, fordi pengene ligger i rammetilskudd og ikke er øremerket.
Jeg tror at omleggingen fra døgn til poliklinikk og ambulante tilbud kan passe for mange, men det er nå engang slik at noen trenger døgntilbud, både for å samle seg og for å bygge en grunnmur i livene sine. Livet leves 24/7 og i perioder er vi avhengig av at tilbudet finnes alle minuttene det innebærer.
Kanskje er det på tide at ledelsen i SI, Brukerorganisasjonene og lokale politikkere legger en plan i sammen – en plan for å påvirke de som virkelig sitter med makta. Storting og Regjering må forstå at om vi i distriksNorge skal LEVE her, så trenger vi friske midler som er øremerket HELSE.