Nedleggelse av BUP Utredningsenheten på Sanderud
BUP Utredning på Sanderud med 7 døgnplasser foreslås nedlagt, og divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke sin hovedforklaring, er at Kongsvingerregionen forsvinner til Ahus.
Det er en stor forskjell i å skulle utredes ved hjelp av konsultasjoner på 45 minutter en gang i uka eller lignende, kontra det å kunne bli observert, utredet og ivaretatt døgnet rundt. Mange av disse pasientene trenger dessuten å komme til et annet miljø, slik som BUP Utredning, for å kunne lande litt, og jobbe med ting. Det foregår dessuten et viktig samspill mellom BUP Utredning og BUP Akutt på Sanderud, som blir helt borte når Utredning legges ned. I dag blir ofte pasienter overført mellom disse enhetene utfra hvordan formen til pasienten er.
Uten Utredningsenheten blir det derfor ofte enten Akutt eller hjemme for pasientene. Situasjonen for mange av pasientene på Utredning, er at de ikke er dårlige nok til å være på Akutt, men for dårlige til å være hjemme. Ved en nedleggelse på Sanderud, så finnes kun Kringsjåtunet igjen til denne pasientgruppen, og det er ikke tilstrekkelig for Hedmark og Oppland, som er større enn Danmark til sammen. Og det neste kortet som divisjonsdirektør Gotland Bakke sikkert kommer til å dra, er at det er en faglig ønsket endring å fjerne døgnplasser til fordel for poliklinisk behandling.
Men hva med behovet og ønskene til pasientene og deres pårørende? Hvilke fagmiljøer har sagt at de vil ha det slik, og hvorfor skal det alltid være mer tungtveiende enn det pasient og pårørende har behov for? Og til slutt, hvorfor er det tilsynelatende alltid psykisk helsevern som skal være først på lista når Sykehuset Innlandet skal spare penger? Er det fordi det er lettest å sparke de svakeste, som allerede ligger nede?